AddToAny

Støttekontakttjenesten i demensomsorgen; et viktig individualiserende tilbud

Støttekontakttjenesten i demensomsorgen; et viktig individualiserende tilbud
Personer med demens er - som mennesker flest - opptatt av å bevare selvfølelsen, delta og være i aktivitet. Etter hvert som sykdommen utvikler seg er personer med demens ofte avhengig av andre for å kunne opprettholde slike behov (1).
Å bevare holdepunkter og forankringer til omgivelsene og andre mennesker er noe av kjernen i det som skaper meningsfullhet i menneskers liv (2). En livssituasjon uten holde-punkter og denne type forankring vil virke inn negativt på så vel psykisk som fysisk helse, og vil påvirke de andre familiemedlemmene (3, 4). Selv om demenssykdommen har mange av de samme kjennetegn uansett alder, vil den be-røre individers livssituasjon og livsplaner på ulike måter (5). Personer midt i livet, som er i arbeid og eventuelt har omsorgsansvar for hjemmeboende barn (6), har andre behov for støtte enn pensjonister i åttiårene. En oversiktsartikkel av Spreadbury og Kipps (7) gjennomgår kvalitative studier basert på fortellinger om 'levde erfaringer' fra yngre personer med demens (diagnose før 65 år) og deres pårørende (8). Personen med demens endrer identitet og personlighet (7, 8). Begge parter kan oppleve at relasjonen endrer seg, og føle sorg og isolasjon. I et helsefremmende perspektiv kan støtte-kontaktordningen være en verdifull tjeneste i kombinasjon med andre tilbud for å motvirke opplevelsen av tilbaketrekning, aktivitetstap, isolasjon og stigmatisering. Støttekontaktene omtales og defineres gjerne som personer som befinner seg i skjæringspunktene mellom for-melle og uformelle støtte- og omsorgsrelasjoner (1, 9, 10, 11). De har vært omtalt som «betalte venner», og kan på enkelte måter sammenlignes med frivillige (1, 11) - men vesentlige forskjeller er lønn og formaliserte arbeidsavtaler. Ifølge Helsenorge (12) (24.01.2017), er en støttekontakt en som «hjelper en annen person gjennom sosialt samvær og ulike aktiviteter». Tiltaket «rettes mot barn og voksne som har behov for å få hjelp til å ha et sosialt liv og en meningsfull fritid». Alle kommuner har plikt til å ha en støttekontaktordning. Det brukes noe ulike begreper; støttekontakt, fritidskontakt, tilrettelegger med flere. Tjenesten er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (9), og støttekontaktene er engasjert på deltid av kommunen og lønnes av det offentlige. I Demensplan 2020 (13) sies det at av-lastning i større grad må bli gitt fleksibelt og differensiert, og være en del av kommunenes hjemmetjenestetilbud (s. 31). En rekke kom-muner mangler et fullverdig aktivitetstilbud som gir avlastning for pårørende (14). Støtte-kontakttjeneste kan være en viktig del av et slikt tilbud. I denne artikkelen vil vi presentere og utdype hva vi vet om erfaringer med støttekontakt-tjenesten til personer med demens og deres familier ut fra en studie av hvordan de pårørende har opplevd at den fungerer (15).

De pårørendes erfaringer
mEnekdv asltiøtattteivksotundtaiekuttnjedneressøtektne hvilke erfaringer 16 av de nærmeste pårørende til yngre personer med demens hadde med støttekontakttjenesten (15). I alt deltok ni ektefeller/samboere, fire døtre og en sønn, og to søsken i undersøkelsen. (Se 15 for en nærmere beskrivelse av utvalg og metode). Studien belyser både hvordan de pårørende opplever at tjenesten fungerer for personen med demens og hvordan den inn-virker på omsorgsgivernes eget liv. Deres livs-situasjon er sterkt berørt av livskvaliteten, ut-fordringene og funksjonsevnen til personen med demens.

«EEt nsegnotrda ltmgartucnhn»lag for at tjenesten fungerer bra, slik de pårørende ser det, er at det er et godt forhold mellom partene. Personene må «passe sammen», trives sammen, ha noe til felles. En vesentlig forutsetning for trivelig samvær med støttekontakten sammenfattes ved personlighetsegenskaper. Varm, snill, god, hyggelig og blid er adjektiver som går igjen n
Gå til mediet

Flere saker fra Demens & Alderspsykiatri

Folkebiblioteket er åpent for alle, og kan være en viktig møteplass for eldre. Bruk av folkebiblioteket kan fremme livskvalitet, forebygge ensomhet og føre til mindre sosial ulikhet i helse. Folkebiblioteket kan være knutepunktet for innhenting og formidling av helseinformasjon i kommunene.
Hvavnaevdaarnbnaekngdreulnengeenmfoidrledritbt lfaonrstkenldinrgesipNroosrjgeek.tP?
BDefeafetkkfigtnarnvuespnesntrusodniesreongtrfeorrtsoknminsogrsgo. mEkssieemr npoleeropmå dthoeumtmteeører ro(3rge)l,divursekkdsvjuoaklnistjaeovtnfnoearvvpraoaspgiseitynaktsiejaontneri(so5kg)e.
i årenes løp etterfulgt av flere profilerte fagpersoner. Sammen har de på hver sin måte bidratt til tidsskriftets kunnskapsformidling.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt