Den ondsinnede, trakasserende meldingen er representativ for en lang rekke med sms-er, sendt anonymt til en kvinne som da var ansatt i Dagens Næringsliv (DN). Flere andre kvinner har fortalt om lignende opplevelser.
Men kan tilfellene Journalisten har omtalt de siste månedene, være knyttet til hverandre? En ekspert har sett på tekstene for å vurdere om noe kan utledes fra språket som brukes.
Reagerte på likhet
To tidligere DN-ansatte fortalte i fjor høst i Journalisten om å ha mottatt anonyme sms-er, tilsynelatende fra en kollega. Den ene, «Nina», fortalte om trakassering over flere hundre sms-er, over en periode på flere år fra 2014. Den andre, Marte Christensen, fortalte om to mottatte sms-er.
I februar fortalte ytterligere to kvinner om lignende opplevelser i et annet norsk mediehus noen år tidligere. Den ene, «Tove», fortalte om opptil ti brev og postkort sendt til postkassa hjemme, over en periode på flere år fra slutten av 1990-tallet. Den andre, «Elin», mottok to brev med noen års mellomrom, det første også på sent 90-tall.
Kvinnene tok kontakt med Journalisten etter at de hadde lest om sms-ene i DN, og reagert sterkt.
- Jeg satt med åpen munn og gapte da jeg leste sms-ene, reagerte på at ordlyden er så lik, sa «Elin». Også «Tove» hadde samme opplevelse, og ble varm og kald om hverandre da hun leste artikkelen.
- Jeg tenkte «himmel og hav, dette er jo oss,» har hun uttalt til Journalisten.
Etter Journalistens omtale har Dagens Næringsliv bekreftet at de har bedt politiet gjenoppta sms-saken.
Utgir seg for å komme fra flere
Men det er få konkrete tegn, i selve språket som føres i de ulike meldingene, som peker mot én felles gjerningsperson bak alle tilfellene, mener Jan Terje Faarlund.
- Det er dessverre ikke så mye man kan slutte seg til om forfatteren av disse tekstene, sier han til Journalisten.
Faarlund er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, der han har vært professor i nordisk språk siden 1980.
Han har gjort språkanalyser av mulig forfalskede tekster, og vært sakkyndig vitne, i flere rettssaker.
Han har også sett på språket i løsepengebrevet i Hagen-saken for VG og TV 2, og uttalte at gjerningspersonene så ut til å beherske norsk bedre enn de ville vise. Denne konklusjonen har også politieksperter kommet til.
Faarlund har fått lese tekster sendt til alle de fire kvinnene Journalisten har omtalt, også tekster som ikke har blitt publisert i de tidligere artiklene.
Han finner få konkrete knagger for å peke på én avsender, men ikke dermed sagt at språket i de ulike meldingene ikke ligner. For det gjør det:
- Alle sammen er skrevet på standard bokmål uten ortografiske feil. Alle tekstene har det til felles at avsenderen utgir seg for å snakke på vegne av hele kollegiet, ikke bare seg selv, sier Faarlund til Journalisten.
«Hvem er jeg? Jeg er mer enn en»
Henvisninger til at den anonyme avsenderen snakker på vegne av en gruppe, går igjen mange steder:
«Oss 9», er det ene brevet til «Tove» signert.
I en av sms-ene til «Nina» lyder det: «Hvem er jeg? Jeg er mer enn en Vi er en gjeng og du er alene. Du er en taper blant vinnere »
I det ene av de to brevene mottatt av «Elin» beskrives det hvordan hun skal være et latterliggjort samtaleemne i redaksjonen.
Fellestrekk i sms-ene
- Det er ingenting som tyder på at det er samme avsender bak brevene og sms-meldingene. Men det kan selvsagt ikke utelukkes. På den annen side er det en del felles trekk som kan tyde på at alle sms-meldingene er skrevet av en og samme person, sier Faarlund, og ramser opp med utgangspunkt i meldingene til «Nina»:
Språkformen er gjennomført konservativt bokmål (riksmål): avisen, sidelinjen, frem.
Ortografien er korrekt, men det er mange kommafeil av samme type: Komma mangler etter leddsetning.
En kjent barneregle er brukt som mønster flere ganger.
Substantivet «taper» er brukt i flere av meldingene.
Den samme typen nedlatende og sårende tone går igjen i alle meldingene.
Faarlund har også lest de to meldingene sendt til Christensen, og registrerer at den ene av dem, i likhet med flere av meldingene til «Nina», bruker en «alle barna»-regle som mønster. Meldingen til Christensen lyder: «Alle fotografene hadde mye cred. Bortsett fra Marte som var det svake ledd».
Forskjell mellom brev og sms-er
Språkføringen er ganske lik i alle tekstene, mener Faarlund, men påpeker at det likevel finnes en forskjell mellom brevene på den ene siden og sms-meldingene på den andre.
- Sjikanen i brevene går på kvinnens utseende, mens i meldingene går det mest på dyktighet og arbeidsinnsats. Det håndskrevne brevet til «Elin» inneholder også et par «folkelige» uttrykk som rompa og fucke-tegn. Slike uttrykk finnes ikke i de andre tekstene, sier han.
Om brevene til «Tove» i samme mediehus, registrerer Faarlund at de inneholder en blanding, både personlig sjikane og sjikane av arbeidsinnsatsen.
- Jeg er usikker på hva slags konklusjon man kan trekke av det, sier han.
Pregløst språk
Ellers er det lite å feste seg ved, mener professoren.
- Hva kunne man funnet, som hadde vært sterke markører?
- Man kunne funnet bruk av ulike former innenfor bokmål, for eksempel a-endinger. Men i disse tekstene finner vi et moderat, konservativt bokmål. Man kan kalle det et pregløst språk, uten noe som stikker seg ut, sier Faarlund.
Han tenker på kvinnene som har mottatt meldingene han har fått forelagt, og sier rett ut:
- Det er utrolig å se hvor jævlige folk kan være. Det må være helt forferdelig å få noe sånt tilsendt. Jeg håper virkelig dette er noe politiet kan ta tak i, og straffe.
Dagens Næringsliv har tidligere bekreftet overfor Journalisten at de har oppfordret politiet til å gjenoppta saken. HR-direktør i DN-eier NHST, Helga Bollmann Leknes, opplyser at de fremdeles ikke har fått noen respons fra politiet.
Image-text:
Professor emeritus Jan Terje Faarlund har lest de anonyme sms-ene og brevene omtalt i Journalisten.
Foto: Marte Vike Arnesen
