Kjøkkenskriveren
06.02.2018

Hva er det egentlig med trøndere og sodd? En ting er sikkert; det er helligbrøde å kødde med det. Det fikk Rema erfare i 2012.
Søk opp «sodd» på Wikipedia, og du får se en side sparsomt med tekst. Hva sodd er, hvor det kommer fra, og hvordan det lages, er derimot en saga i flere bind.
Sodd er en suppelignende rett, men for en trønder er ikke sodd suppe. «Sodd e sodd»! Den trønderske «nasjonalretten» fremstår i mange former; hver bygd, gård, og kokke, har sitt eget sodd. Det krangles stadig mellom de forskjellige regionene i Trøndelag om hvordan soddet skal tillages, smake, og fremstå. Det finnes tusenvis av varianter; Innherredssodd fra Kvam, Meldalssodd, Røroskål, Helsodd fra Namdalen, Elgsodd fra Overhalla, og utallige flere. Vi skal blant annet se nærmere på Inderøysoddet, et produkt fra soddets mekka, verdens første industrielt fremstilte sodd.
HELT KJØTT
I Straumen i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag, ligger Inderøy slakteri. Håvard Gausen, tredje generasjon soddkoker og daglig leder ved bedriften, strener målbevisst mot kokekar og kjøttbollemaskin.
- Ekte soddboller skal inneholde storfe- og fårekjøtt, melk, fløte, krydderblanding - og kun det. Det skal ikke være noe tullball i soddbollene, slår Gausen fast.
Å koke Inderøysodd er en omstendelig og arbeidsom prosess. Gamle tradisjoner skal følges; kjøttet kokes helt på ben, slik at beinmarg kokes ut, før soddet skal syde over flere timer. Deretter reinskjæres kjøttet morgenen etter. For at krafta skal bli blank må den stå halvannen time etter at kjøttet er tatt ut. Senere blandes kjøtt, kjøttboller, fett, og kraft.
- Det er blant annet dette som gjør soddet vårt så spesielt, sier Gausen.
Fett er viktig i sodd, og her står bransjen overfor en utfordring: Sauen er for tynn! Dagens konsumenter krever mager mat.
- Det er ekstremt viktig for smaken at alt fettet blir med i spannet. Mye av smaken sitter der, sier Gausen.
DATIDENS KJENDISKOKKER
Fra gammelt av og helt opp mot 1970-tallet var det bygdekokkene, datidens kjendiskokker, som hol
Gå til medietSodd er en suppelignende rett, men for en trønder er ikke sodd suppe. «Sodd e sodd»! Den trønderske «nasjonalretten» fremstår i mange former; hver bygd, gård, og kokke, har sitt eget sodd. Det krangles stadig mellom de forskjellige regionene i Trøndelag om hvordan soddet skal tillages, smake, og fremstå. Det finnes tusenvis av varianter; Innherredssodd fra Kvam, Meldalssodd, Røroskål, Helsodd fra Namdalen, Elgsodd fra Overhalla, og utallige flere. Vi skal blant annet se nærmere på Inderøysoddet, et produkt fra soddets mekka, verdens første industrielt fremstilte sodd.
HELT KJØTT
I Straumen i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag, ligger Inderøy slakteri. Håvard Gausen, tredje generasjon soddkoker og daglig leder ved bedriften, strener målbevisst mot kokekar og kjøttbollemaskin.
- Ekte soddboller skal inneholde storfe- og fårekjøtt, melk, fløte, krydderblanding - og kun det. Det skal ikke være noe tullball i soddbollene, slår Gausen fast.
Å koke Inderøysodd er en omstendelig og arbeidsom prosess. Gamle tradisjoner skal følges; kjøttet kokes helt på ben, slik at beinmarg kokes ut, før soddet skal syde over flere timer. Deretter reinskjæres kjøttet morgenen etter. For at krafta skal bli blank må den stå halvannen time etter at kjøttet er tatt ut. Senere blandes kjøtt, kjøttboller, fett, og kraft.
- Det er blant annet dette som gjør soddet vårt så spesielt, sier Gausen.
Fett er viktig i sodd, og her står bransjen overfor en utfordring: Sauen er for tynn! Dagens konsumenter krever mager mat.
- Det er ekstremt viktig for smaken at alt fettet blir med i spannet. Mye av smaken sitter der, sier Gausen.
DATIDENS KJENDISKOKKER
Fra gammelt av og helt opp mot 1970-tallet var det bygdekokkene, datidens kjendiskokker, som hol