Arkitektur N
12.06.2018
Design, estetikk og bygningsteknikk er underordnede størrelser i arkitekturen. Hva husene gjør og hvordan de fungerer er det som betyr noe. Det tenkes radikalt når Snøhetta utarbeider sitt evalueringsprogram for egne bygninger.
- Jeg var på AHO forleden, og det virker som om skolen forsvarer den ekstreme forskjellen mellom bygninger på den ene siden og arkitektur på den andre. At man skiller mellom de store kommersielle prosjektene og de små der man som arkitekt har en slags kontroll på skruer og fuger. Og det skaper noen kunstige skiller. Og en usikkerhet hos studentene, tror jeg.
Kjetil Trædal Thorsen sitter sammen med forskningsleder Julia Schlegel på et møterom på Snøhettas lokaler på Vippetangen foran et stort bord fullt at forskningsmateriale. Men før de snakker om tallene og prosjektet de inngår i, begynner Kjetil med selve beveggrunnene for at kontoret nå driver seriøs kvantitativ og intervjubasert forskning på sine egne prosjekter.
- Selv om et hus kan anses som dårlig arkitektonisk sett, kan det likevel ha en ekstremt bra effekt, sier Kjetil.
- Nettopp. Og jeg er glad du selv introduserer begrepet «effekt» for det er jo det både intervjuet - og egentlig hele denne utgaven av Arkitektur N - skal handle om.
- Saken er at mange tenker at ting skal være pent på en eller to eller tre bestemte måter, fortsetter Kjetil.
- Det betyr at i møtet mellom arkitektur og mennesker, kan du som arkitekt ofte bare forsvare det estetiske - mye sjeldnere effekten. Det er det motsatte av det vi er interessert i. Og derfor har vi startet opp disse studiene. For at vi skal kunne ta fullverdige og enda bedre funderte beslutninger i tiden fremover må vi så langt som mulig ha en god dokumentasjon. Hvorfor fungerte det vi gjorde på den eller den måten? Hvilke betingelser lå i bunn? Hva er effekten i det videre livet til bygningen?
Født ut av Times Square
- Så om vi tar et steg tilbake, hva slags prosjekt er det dere holder på med her og hvorfor begynte dere med det?
- I utgangspunktet var det et initiativ som startet da vår interne forsker Adam Longenbach begynte å studere og systematisere
tilbakemeldinger vi fikk på Times Square-ombyggingen.
Kjetil forteller at kontoret mottok en rekke henvendelser etter at Snøhetta i 2017 ferdigstilte oppgraderingen av den tradisjonsrike
plassen på Manhattan, New York. Et gateløp ble kuttet for biltrafikk
og et offentlig rom tilrettelagt for fotgjengere ble etablert i stedet. Og på bakgrunn av dette viste det seg at både næringsliv, alminnelige brukere, journalister og lokale myndigheter var nysgjerrige på prosjektet. Alle kom de til arkitektene med spørsmål om hva prosjektet egentlig hadde betydd for byen og hvilken forskjell det utgjorde. - Så satte vi i gang med å innhente fakta der vi kunne finne det, og selv om vi fikk begrenset informasjon på mange av de enkelte
områdene, så skjedde det noe når vi satte sammen disse bitene og brokkene til et større bilde.
- Hva slags research var det snakk om da? - På Times Square var det tallmateriale på forurensing og
luftkvalitet. Det handlet om kriminalitetsstatistikk, leiepriser og om mer generelle ting, som typen bruk og om hvor lenge man oppholdt seg på plassen. Og om hvem som brukte den. Det vi fant ut av, er at fastboende New Yorkere hadde begynt å bruke plassen igjen, ikke bare turister. Dessuten var vi interesserte i å undersøke hvilken effekt prosjektet hadde hatt på kvadratmeterprisen på næringsbygg i nærheten.
Men tallene forteller bare deler av sannheten her, supplerer Julia. - Like viktig er den opplevde effekten for New Yorkere og alle andre.
Hun understreker viktigheten av å systematisere informasjon og kunnskap som ofte bare blir værende i en isolert prosjektgruppe og gjøre den tilgjengelig for en større del av Snøhettas ansatte. Slik blir kunnskapen også overførbar til nye prosjekter.
Overføringsverdien
- Hva slags kunnskap og hvilke prosesser ka
Gå til medietKjetil Trædal Thorsen sitter sammen med forskningsleder Julia Schlegel på et møterom på Snøhettas lokaler på Vippetangen foran et stort bord fullt at forskningsmateriale. Men før de snakker om tallene og prosjektet de inngår i, begynner Kjetil med selve beveggrunnene for at kontoret nå driver seriøs kvantitativ og intervjubasert forskning på sine egne prosjekter.
- Selv om et hus kan anses som dårlig arkitektonisk sett, kan det likevel ha en ekstremt bra effekt, sier Kjetil.
- Nettopp. Og jeg er glad du selv introduserer begrepet «effekt» for det er jo det både intervjuet - og egentlig hele denne utgaven av Arkitektur N - skal handle om.
- Saken er at mange tenker at ting skal være pent på en eller to eller tre bestemte måter, fortsetter Kjetil.
- Det betyr at i møtet mellom arkitektur og mennesker, kan du som arkitekt ofte bare forsvare det estetiske - mye sjeldnere effekten. Det er det motsatte av det vi er interessert i. Og derfor har vi startet opp disse studiene. For at vi skal kunne ta fullverdige og enda bedre funderte beslutninger i tiden fremover må vi så langt som mulig ha en god dokumentasjon. Hvorfor fungerte det vi gjorde på den eller den måten? Hvilke betingelser lå i bunn? Hva er effekten i det videre livet til bygningen?
Født ut av Times Square
- Så om vi tar et steg tilbake, hva slags prosjekt er det dere holder på med her og hvorfor begynte dere med det?
- I utgangspunktet var det et initiativ som startet da vår interne forsker Adam Longenbach begynte å studere og systematisere
tilbakemeldinger vi fikk på Times Square-ombyggingen.
Kjetil forteller at kontoret mottok en rekke henvendelser etter at Snøhetta i 2017 ferdigstilte oppgraderingen av den tradisjonsrike
plassen på Manhattan, New York. Et gateløp ble kuttet for biltrafikk
og et offentlig rom tilrettelagt for fotgjengere ble etablert i stedet. Og på bakgrunn av dette viste det seg at både næringsliv, alminnelige brukere, journalister og lokale myndigheter var nysgjerrige på prosjektet. Alle kom de til arkitektene med spørsmål om hva prosjektet egentlig hadde betydd for byen og hvilken forskjell det utgjorde. - Så satte vi i gang med å innhente fakta der vi kunne finne det, og selv om vi fikk begrenset informasjon på mange av de enkelte
områdene, så skjedde det noe når vi satte sammen disse bitene og brokkene til et større bilde.
- Hva slags research var det snakk om da? - På Times Square var det tallmateriale på forurensing og
luftkvalitet. Det handlet om kriminalitetsstatistikk, leiepriser og om mer generelle ting, som typen bruk og om hvor lenge man oppholdt seg på plassen. Og om hvem som brukte den. Det vi fant ut av, er at fastboende New Yorkere hadde begynt å bruke plassen igjen, ikke bare turister. Dessuten var vi interesserte i å undersøke hvilken effekt prosjektet hadde hatt på kvadratmeterprisen på næringsbygg i nærheten.
Men tallene forteller bare deler av sannheten her, supplerer Julia. - Like viktig er den opplevde effekten for New Yorkere og alle andre.
Hun understreker viktigheten av å systematisere informasjon og kunnskap som ofte bare blir værende i en isolert prosjektgruppe og gjøre den tilgjengelig for en større del av Snøhettas ansatte. Slik blir kunnskapen også overførbar til nye prosjekter.
Overføringsverdien
- Hva slags kunnskap og hvilke prosesser ka
