Arkitektur N
15.06.2017
Vinteren har sluppet taket de aller fleste stedene i landet. Vi har kommet oss gjennom det skiftende maiværet, og støv og salt er vasket vekk fra gater og parkeringsplasser, enten av kommunens renovasjonsarbeidere eller av vind og regnskurer.
Vi liker å snakke om våren som en tid for nytt liv, for oppvåkning, gjenfødelse, livskraft og positivitet. Men våren er også tiden for det tilfeldige, for det vi glemte før vinteren, som dukker opp igjen, støvete og skittent - tiden for uvelkomne påminnelser og dårlig samvittighet.
Livet om vinteren handler om å få gjort det nødvendigste. Der snøen faller i store dynger, som for eksempel i byene i nord, klarer vi så vidt å få skrapt det vekk så det er plass til hverdagen - til å få bilen inn i garasjen, barna på skolen, handleposene i hus. Vi skyfler unna og tenker ikke så mye på det som ligger under snødekket, eller hvor den bortmåkte snøen havner. Det gjør jo ikke så mye hjemme i hagen, men ute i bygatene blir det for
Gå til medietLivet om vinteren handler om å få gjort det nødvendigste. Der snøen faller i store dynger, som for eksempel i byene i nord, klarer vi så vidt å få skrapt det vekk så det er plass til hverdagen - til å få bilen inn i garasjen, barna på skolen, handleposene i hus. Vi skyfler unna og tenker ikke så mye på det som ligger under snødekket, eller hvor den bortmåkte snøen havner. Det gjør jo ikke så mye hjemme i hagen, men ute i bygatene blir det for