Fagpressenytt

... Casen viser hvor vanskelig det er å få til bruk av ny teknologi i en offentlig organisasjon preget av interne maktkamper, redsel for Fenomen som beskrives «SmartHelp - veien til raskere nødhjelp?» omhandler Råd AS, som har utviklet en ny og innovativ teknologi, SmartHelp. Løsningen er hovedsakelig tiltenkt offentlige nødetater, og kan sikre den norske befolkning raskere å ta risiko, og manglende teknologikunnskaper. Disse faktorene gjør at mye medisinsk teknologi - særlig teknologi som krysser organisasjonsgrenser - aldri kommer på markedet, og at mange oppstartselskaper dør fordi de ikke har ressurser til å håndtere et tregt marked. nødhjelp samt hjelpe nødetatenes operasjonssentraler med å holde oversikt i komplekse nødssituasjoner. Casen har som mål å sette søkelys på hvor vanskelig det kan være for nye innovative løsninger å få fotfeste i et marked med lange tradisjoner, etablerte aktører og komplekse beslutningsprosesser. Casen søker å illustrere at dette er en problematikk innovatører møter, på tross av at deres nye produkt både er innovativt og velfungerende. Teoretisk forankring Christensen og Raynor (2003) presenterer «The Innovator's Dilemma», som omhandler hvorvidt en bedrift bør søke å investere i etablerte produkter som gir profitt, eller søke å investere i nye produkter som potensielt kan gi avkastning og forsterke ens markedsposisjon i fremtiden. Dette dilemmaet identifiserer to kategorier: innovasjon av typen sustaining og disruptiv. I sistnevnte kategori er det ofte nykommere og oppstartsbedrifter som i større grad lykkes. Dette er fordi det ofte ikke er lønnsomt for en etablert bedrift å bedrive disruptiv innovasjon. En av årsakene til dette, som ofte er en utfordring for oppstartsbedrifter, er at det ikke finnes noe etablert marked. Dette gjør at det er knyttet stor usikkerhet og skepsis til å utvikle og ta i bruk en ny og til dels uferdig løsning. Sistnevnte utfordring er hva denne casen søker å belyse, og vi illustrerer dette dilemmaet i en kontekst der en startup, Råd AS, forsøker å få gjennomslag for sin til dels disruptive løsning, SmartHelp. Offentlige nødetater er potensielle kunder, men samtidig indirekte etablerte konkurrenter i markedet. Det faktum at SmartHelp kan være et svar på uløste utfordringer etatene i dag står overfor, illustrerer en annen problemstilling tilknyttet den potensielle kunden. Offentlige nødetater er relativt konservative, og deres anskaffelsesprosesser favoriserer testede og allerede etablerte løsninger. Dette gjør at beslutningstakere ofte har en skeptisk holdning til nye og delvis uferdige løsninger. I tillegg er beslutningsmyndigheten i offentlige nødetater desentralisert, noe som forsterker usikkerhet og konservatisme som hindringer for Råd AS. Casen søker å illustrere denne problematikken gjennom å utdype SmartHelps aktiviteter siden oppstart og frem til i dag, samt gjennom situasjonsbeskrivelser og aktuell informasjon om nødetatene som i denne casen utgjør det potensielle markedet. Informasjonsgrunnlag Casen bygger på en prosjektoppgave for kurset Business development and innovation management for M.Sc.programmet i strategi på Handelshøyskolen BI, og er basert på intervjuer (representanter for SmartHelp, nødhjelpspersonale i ledende stillinger, eksperter på innovasjon i offentlig sektor og tilsendt dokumentasjon). En av forfatterne, Espen Andersen, er styremedlem i Råd AS og har hatt Fredrik Øvergård som student. Ambulansesjåfør under utrykning til hjertestans: «De sier at det skal være på [Ishavsveien] 36, men det er ikke her! [...] Kan vi få verifisert adresse? Er det riktig kommune?»
AMK-operatør [etter flere minutters forsøk på å få svar] «Det er 63, ja? 63A. Ishavsveien 63A.»
Ambulansesjåfør [etter oppdrag]: «Man blir litt småstressa, i hvert fall når det er snakk om hjertestans. Da vil man helst komme til rett adresse til rett tid.»
-(NRK-serien 113, episode 2. Ambulansen ble ti minutter forsinket. Pasienten overlevde.)
«Hadde jeg ikke hatt en lidenskap for dette, hadde jeg gitt opp for lenge siden.»
(Fredrik Øvergård)
Fredrik Øvergård kikket opp på den store skjermen i operasjonssentralen på Elverum, der man styrte den siste av fire nasjonale helseberedskapsøvelser under NATO-øvelsen Trident Juncture. Han så hvordan brannvesen, politi og helsevesen brukte SmartHelp, et system for lokalisering av og kommunikasjon med skadede som hadde blitt hans livsverk. Skjermen viste nøyaktig posisjon til alle markører, beredskapspersonell og utrykningskjøretøy, og ga et komplekst, men samtidig oversiktlig, situasjonsbilde.
Øvelsen hadde vært vellykket og SmartHelp en sentral bidragsyter. Øvergård pustet lettet ut og begynte å tenke på fremtiden. SmartHelp, som nå hadde vært i operativ drift i Trondheim siden november 2014, hadde forenklet hverdagen for brann- og ambulansetjenesten og reddet liv. Men Øvergård hadde ikke klart å få andre deler av nødtjenestene i Norge til å ta den i bruk. Hva i all verden skulle han gjøre for å få SmartHelp fra en god idé til en plattform for hele Norge?KAMPEN FOR RASKERE NØDHJELP TIL FOLKET
I 2008 falt Fredrik Øvergård av en sykkel nær hjemmet sitt utenfor Trondheim. Han fikk brudd i ryggen og blødninger i lungene (lungekontusjon). Smertene var store, og han slet med å puste. Noen forbipasserende ringte ambulansen og forklarte så godt de kunne hva som var galt, og hvor de var. På grunn av misforståelser fant ikke ambulansen frem til ulykkesstedet og kom frem cirka 20 minutter forsinket, noe som forverret skadene og kunne blitt livstruende. Øvergård fikk hjelp i tide og berget livet, men fikk store skader som krevde lang restitusjonstid. I ettertid kom tankene: Hva hvis ambulansen hadde brukt enda lenger tid? Det måtte da finnes en løsning som kunne hindre slike misforståelser og forsinkelser?
Etter ulykken hadde Øvergård mye smerter og måtte finne noe interessant å fokusere på. I 2012 engasjerte han seg i kampen mot EUs datalagringsdirektiv, fikk interesse for personvern og kryptert kommunikasjon, og skaffet seg et omfattende nettverk av kunnskapsrike og teknologiinteresserte mennesker. Hva om han kombinerte rask posisjonsdeling med virkelig god kryptering? Han stiftet Råd AS, med det formål å utvikle systemer som kunne redusere responstid for nødkommunikasjon. Han tok også et kurs på BI der han analyserte behovet for lokasjonssystemer innen nødetater. Som del av det prosjektet fikk han lov til å sitte på ambulansesentralen i Trondheim og lytte til samtalene, for å finne ut hva slags problemer som oppsto. Språkproblemer, at innringer ikke visste hvor han eller hun var (for eksempel hvis vedkommende jobbet på et veiprosjekt eller var ute i terrenget), samt folk med hørselsproblemer var det vanligste. Det viste seg også at en del innringere i stressede situasjoner ikke klarer å forklare seg - enkelte ganger, som med foreldre med små barn, klarer de ikke å få frem et ord.
I januar 2013 begynte han å jobbe med SmartHelp på heltid. Han fikk en ettårig samarbeidsavtale med helsevesenets nødmeldesentral på St. Olavs hospital i Trondheim. Råd AS skulle utvikle en løsning for overføring av kritisk informasjon og kommunikasjon mellom befolkningen og nødsentralen. St. Olavs hospital forpliktet seg til å teste ut løsningen og gi tilbakemelding, men ikke til å bidra finansielt. Samarbeidet var vellykket, og St. Olavs hospital signerte en pilotprosjektavtale i 2014.Frem til 2014 hadde utviklingen blitt finansiert av mindre etableringsstipend fra Innovasjon Norge og Øvergårds egne midler. I 2015 fikk han midler fra Trondheim kommune til å utvikle løsningen videre, på betingelse av at han fikk innvilget støtte fra Innovasjon Norge. Dette fikk han gjennom en innovasjonskontrakt (tidligere IFU/OFU), en ordning for bedrifter som vil utvikle et produkt som ikke allerede tilbys i markedet. Det pågikk imidlertid en nasjonal anskaffelsesprosess til helsevesenets nødmeldesentraler, så Trondheim kommune ble innovasjonspartner fordi St. Olav ikke kunne på grunn av den pågående anskaffelsesprosessen. Operasjonssentralen på St. Olavs hospital fortsatte å bruke SmartHelp etter pilotprosjektet ble avsluttet i 2015, noe som var mulig fordi anskaffelsesprosessen ikke forhindret forlengelse av allerede eksisterende avtaleforhold. Pilotprosjek