Fagpressenytt

Rund og bløt eller tørr og astringent? Vicky Berg skal beskrive smak og munnfølelse for ulike vannprøver.
Tre dager i uken møtes ti damer i et laboratorium på Ås. De utgjør Nofimas profesjonelle sensorikkpanel.
Nå får de utdelt brett med seks små plastglass. I løpet av dagen har dette panelet smakt seg gjennom 18 slike prøver og plassert dem ut fra hvor mye de ligner på tre referanseglass.
Dagens oppgave er ikke lett. Det er nemlig bare vann. Og vann er, per definisjon, smakløst.
Forskerforums journalist og fotograf får også smake noen glass. Det er kanskje en ørliten forskjell, en svak usmak, men ikke lett å sette ord på. For panelet er det enklere. De trener på å være kreative med dette vokabularet hele tiden.
- Vi har sagt hva som kjennetegner hver prøve, altså de viktigste egenskapene. For eksempel plastsmak eller jord, sier smaksdommer Kristin Enger.
- Smeltevann, kanskje, som is som har smeltet, eller kjøleskapssmak. Søtlige syntes jeg noen var, og kanskje kjemiske, sier Vicky Berg i nabobåsen.

Fast ansatte smakere
Nofima har også instrumenter for digitale målinger, men prosjektleder Josefine Skaret forteller at det er den menneskelige oppfatningen som er fasiten når utseende, lukt, smak og tekstur skal bedømmes, for det er de sansene forbrukerne også bruker.
Sensorikkpanelet er unikt i Europa, ifølge Skaret. Andre miljøer som forsker på lukt og smak, bruker kanskje forbrukerpaneler, satt sammen for å teste produkter, eller de bruker egne studenter og forskere som et halvprofesjonelt panel. Men Nofimas gruppe er spesialisert, fast ansatt og med fast arbeidstid. Og de holder seg unna Nofimas forskere for å vite minst mulig om prosjektene deres. Panelet får ingen informasjon om oppdragsgiverne eller formålet med testene.
- Hvis vi hadde visst noe, hadde hodet tullet med deg med en gang. Og da hadde det blitt van