Fagpressenytt

DET VI IKKE VET har vi ikke vondt av. Tror vi. Jeg har dette bilde av meg selv med kjempestor mage, sittende midt i jordbæråkeren, tre uker før fødsel. Foran meg står kasser med selvplukkede bær. Det som ikke synes på bildet er alle bærene som aldri fant veien til kassene. Jeg satte til livs nesten like mange som ble plukket for å fryse ned eller lage syltetøy av. Dette er snart 40 år siden og de fleste av oss visste absolutt ingenting om sprøytemiddelrester. Vi hadde ikke hørt om økologisk mat og trodde, i likhet med mange nordmenn, at alt som ble dyrket i Norge var sunt som bare det. Kunne vi selv høste eller plukke noe var vi ikke i tvil. Lite slo smaken av norske jordbær i sesong, og det er det fremdeles lite som gjør.



I ETTERTID har jeg naturlig nok tenkt på både han som lå i magen, og på meg selv. Hvor skadelig er det egentlig med slik overdrevent inntak av bær som er sprøytet med isoksaben, metamitron, fenmedifam, dikvat dibromid, pyraklostrobin, boskalid, azoksystrobin, alfacypermetrin, tiakloprid, lambdacyhalotrin, deltametrin, abamektin, milbemektin, deltametrin - og nok et giftstoff som også inneholder lambdacyhalotrin; Karate 5 CS? Om det siste stoffet kan vi i plantegiftguiden (eller plantevern, som det heter) lese at det er et insektmiddel i den kjemiske hovedgruppen pyretroider. Det har en rask og langvarig virkning mot en rekke sugende og gnagende skadeinsekter, virker mot midd, særlig spinnmidd. Preparatet er også dødelig for nytteinsektene, slike som bier og humler, og det er merket med dødninghode som betyr at stoffet er helseskadelig, (dødelig i store mengder) for mennesker og ytterst skadelig for miljøet. Det er mange av disse stoffene som er med på kjøpet når vi spiser norske, konvensjonelt dyrkede jordbær.

Jeg satser på at jeg ikke fikk i meg alle, så vidt jeg husker var sommeren tørr og varm og da trengs det ikke så mange runder med sprøyting som når det er fuktig i været. Jordbærplanter og -bær er skjøre, utsatt for sykdommer, råte og insekter som svartflekk, øyeflekk, bladlus, mellus, midd og snutebille.



MATTILSYNET mener de har dekning for å si at det er ufarlig å få i seg begrensede menger av hvert enkelt av disse giftstoffene. Dersom jordbærdyrkeren benytter midlene forskriftsmessig er det trygt, forutsatt at vi ikke spiser for store mengder, for ofte, mener de. Ikke alle er enige i det. Flere forskere, blant dem Ethel Forsberg, tidligere generaldirektør for den svenske Kemikalieinspektionen, mener den fulle sannheten ikke er avdekket. For hva skjer når de kombinerer stoffene? Er dette noe vi kan gi barna våre uten at de tar skade av det? Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VMK) og Mattilsynet sier det ikke finnes tilstrekkelig forskning for å kunne konkludere, likevel mener de det er trygt. Hva skal vi tro? Forsberg påpeker at barn er særlig utsatt siden de spiser mer mat per kilo kroppsvekt enn vi voksne gjør. - Barn og unge er mer sårbare for hormonforstyrrende stoffer fordi deres egne hormonsystemer er under oppbygging. - Tidligere har man trodd at mengden stoff er avgjørende for hvor giftig noe er, men med hormonforstyrrende stoffer tro