AddToAny

smaksbomber

smaksbomber
Norske jordbær er i en særklasse. De smaker bedre enn jordbær fra andre land. Vi fryder oss når jordbærsesongen er i gang. Men hvorfor har disse vidunderlige bærene fått en bismak?
DET VI IKKE VET har vi ikke vondt av. Tror vi. Jeg har dette bilde av meg selv med kjempestor mage, sittende midt i jordbæråkeren, tre uker før fødsel. Foran meg står kasser med selvplukkede bær. Det som ikke synes på bildet er alle bærene som aldri fant veien til kassene. Jeg satte til livs nesten like mange som ble plukket for å fryse ned eller lage syltetøy av. Dette er snart 40 år siden og de fleste av oss visste absolutt ingenting om sprøytemiddelrester. Vi hadde ikke hørt om økologisk mat og trodde, i likhet med mange nordmenn, at alt som ble dyrket i Norge var sunt som bare det. Kunne vi selv høste eller plukke noe var vi ikke i tvil. Lite slo smaken av norske jordbær i sesong, og det er det fremdeles lite som gjør.



I ETTERTID har jeg naturlig nok tenkt på både han som lå i magen, og på meg selv. Hvor skadelig er det egentlig med slik overdrevent inntak av bær som er sprøytet med isoksaben, metamitron, fenmedifam, dikvat dibromid, pyraklostrobin, boskalid, azoksystrobin, alfacypermetrin, tiakloprid, lambdacyhalotrin, deltametrin, abamektin, milbemektin, deltametrin - og nok et giftstoff som også inneholder lambdacyhalotrin; Karate 5 CS? Om det siste stoffet kan vi i plantegiftguiden (eller plantevern, som det heter) lese at det er et insektmiddel i den kjemiske hovedgruppen pyretroider. Det har en rask og langvarig virkning mot en rekke sugende og gnagende skadeinsekter, virker mot midd, særlig spinnmidd. Preparatet er også dødelig for nytteinsektene, slike som bier og humler, og det er merket med dødninghode som betyr at stoffet er helseskadelig, (dødelig i store mengder) for mennesker og ytterst skadelig for miljøet. Det er mange av disse stoffene som er med på kjøpet når vi spiser norske, konvensjonelt dyrkede jordbær.

Jeg satser på at jeg ikke fikk i meg alle, så vidt jeg husker var sommeren tørr og varm og da trengs det ikke så mange runder med sprøyting som når det er fuktig i været. Jordbærplanter og -bær er skjøre, utsatt for sykdommer, råte og insekter som svartflekk, øyeflekk, bladlus, mellus, midd og snutebille.



MATTILSYNET mener de har dekning for å si at det er ufarlig å få i seg begrensede menger av hvert enkelt av disse giftstoffene. Dersom jordbærdyrkeren benytter midlene forskriftsmessig er det trygt, forutsatt at vi ikke spiser for store mengder, for ofte, mener de. Ikke alle er enige i det. Flere forskere, blant dem Ethel Forsberg, tidligere generaldirektør for den svenske Kemikalieinspektionen, mener den fulle sannheten ikke er avdekket. For hva skjer når de kombinerer stoffene? Er dette noe vi kan gi barna våre uten at de tar skade av det? Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VMK) og Mattilsynet sier det ikke finnes tilstrekkelig forskning for å kunne konkludere, likevel mener de det er trygt. Hva skal vi tro? Forsberg påpeker at barn er særlig utsatt siden de spiser mer mat per kilo kroppsvekt enn vi voksne gjør. - Barn og unge er mer sårbare for hormonforstyrrende stoffer fordi deres egne hormonsystemer er under oppbygging. - Tidligere har man trodd at mengden stoff er avgjørende for hvor giftig noe er, men med hormonforstyrrende stoffer tro
Gå til mediet

Flere saker fra Ren Mat

Bli med å feire de økologiske og biodynamiske bøndene på Økouka, som går av stabelen 20.-29.9. på 12 ulike steder rundt om i landet - fra Troms i nord til Agder i sør.
Ren Mat 05.09.2019
Knut Hamsun kalte det Æventyrlandet. Dagny Juel endte sine dager der. I dag er det de kulinariske opplevelsene som får stadig flere til å se mot Georgia, landet midt på den gamle Silkeveien mellom øst og vest.
Ren Mat 05.09.2019
Det er spådd å bli mye sopp i høst. Med appen Digital soppkontroll kan du laste opp bilder av sopp du finner. Soppkyndige går gjennom bildene og svarer på om det er matsopp eller ikke.
Ren Mat 05.09.2019
Vi har problemer med å fatte klimaendringer, det er fjernt og skjer jo ikke her. Eller?
Ren Mat 05.09.2019
I Lauvdalen lå det før i tiden syv geitegårder, nå er det bare Aalan gård igjen. Fordi økologisk geitemelk er nisje, er det heller ingen plass til den i dagligvarehandelen. For geitebøndene Tove og Knut var det viktig å få økologiske produkter ut på markedet, og derfor lagde de like så godt sitt eget ysteri.
Ren Mat 05.09.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt