Fjell og Vidde
11.04.2016
Små kraftverk i vassdrag og bekker gir fornybar energi og skulle være vekstnæring for bønder og investorer. DNT og naturvernorganisasjonene mener mange av inngrepene har vært unødvendige og medført tap av uvurderlige naturverdier.
Ikke noe land i Europa har så variert og rik vassdragsnatur
som Norge. Vannkraften var
med på å legge grunnlaget for industri- og velstandsut
viklingen. Men det har hatt sin pris: Ifølge Miljødirektoratet er vel 70 prosent av landets største vassdrag berørt av kraftutbygging i løpet av de
siste 100 årene, og sju av ti fosser er lagt i rør.
- Summen av små og store inngrep
er en trussel mot naturmangfoldet og
opplevelsen av uberørt natur. Når jeg
skal på tur, sjekker jeg atlas.nve.no og leter etter områder uten inngrep. Det blir vanskeligere og vanskeligere.
Intakte vassdrag fra fjell til fjord fins
nesten ikke lenger, sier Oddvin Lund,
fagsjef naturforvaltning i DNT.
LITEN KLIMAGEVINST
På 2000-tallet innledet Olje- og energidepartementet det som kan kalles
småkraftepoken, etter at Jens Stoltenberg i 2001 erklærte at de store vannkraftutbyggingene s tid var over.
- Politisk var det et ønske om å satse på småkraft, både for ny fornybarproduksjon og for lokal sysselsetting, bosetting og næringsutvikling, sier Rune Flatby, direktør i konsesjonsavdelingen i Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE). NVE kartla småkraftpotensialet i landet i 2004,
og presenterte funnene med tett i tett
av prikker på et Norgeskart - det såkalte «tyttebærkartet». Det resulterte
i en bonanza for småkraftbransjen, og et par tusen konsesjonssøknader fra grunneiere og småkraftselskap i hele
Norge. I dag produseres energi ved
1208 små vannkraftverk.
- Hvor stor klimagevinst er det i utbyggingen av småkraft?
- De er et supplement til den totale fornybarproduksjonen og bidrar
til å redusere fossile utslipp, forklarer
Flatby. - Norge har mange gode fornybarressurser. Det vil hele tiden være en avveiing hvor mye av norsk natur
vi skal bruke for klima og det grønne skiftet.
TAP FOR MENNESKEHETEN
- Utbyggerne støvsugde landet og søkte om utbygging der det kunne tenkes å være noe kraft å hente. De
gode prosjektene med tanke på ener
giutbytte er bygget ut for lenge siden. Småkraftverkene som bygges ut i
dag gir marginal effekt sett opp mot naturødeleggelsene de fører til, sier
Oddvin Lund i DNT. - En ting er vannet som forsvinner, i tillegg kommer inngrep som veier og rørgater.
Han får støtte fra Christian Steel, generalsekretær i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima). Han mener at småkraftutbyggingen i Norge de siste årene har vært et systematisk angrep mot en helt særegen og sjelden naturtype:
- Trange, bratte elvejuv og fosser i små og mellomstore vassdrag, mange av dem utilgjengelige og dår
lig undersøkt. Her lever mose- og
lavarter som gjennom tusenvis av år har tilpasset seg det fuktige miljøet. Vi aner ikke hvilke konsekvenser tap av dem har for menneskehe
ten. I tillegg er elvene gyte- og leveområdet til laks, ørret, ål og mange andre fiskeslag, samt den viktige elvemuslingen. I flere lokaliteter har fossekallen forsvunnet, sier Steel. - Problemet med klimaargumentet er at fornybarenergien som produseres sjelden kommer i stedet for, men i tillegg til fossil energi. Dermed blir det prisfall på kraft, og økt forbruk.
SELGER TIL UTLANDET
Prisene på kraft har den siste tiden vært så lave at mange av utbyggerne frykter å gå konkurs. Derfor har flere solgt småkraftverk til utenlandske kraftinvestorer s
Gå til medietsom Norge. Vannkraften var
med på å legge grunnlaget for industri- og velstandsut
viklingen. Men det har hatt sin pris: Ifølge Miljødirektoratet er vel 70 prosent av landets største vassdrag berørt av kraftutbygging i løpet av de
siste 100 årene, og sju av ti fosser er lagt i rør.
- Summen av små og store inngrep
er en trussel mot naturmangfoldet og
opplevelsen av uberørt natur. Når jeg
skal på tur, sjekker jeg atlas.nve.no og leter etter områder uten inngrep. Det blir vanskeligere og vanskeligere.
Intakte vassdrag fra fjell til fjord fins
nesten ikke lenger, sier Oddvin Lund,
fagsjef naturforvaltning i DNT.
LITEN KLIMAGEVINST
På 2000-tallet innledet Olje- og energidepartementet det som kan kalles
småkraftepoken, etter at Jens Stoltenberg i 2001 erklærte at de store vannkraftutbyggingene s tid var over.
- Politisk var det et ønske om å satse på småkraft, både for ny fornybarproduksjon og for lokal sysselsetting, bosetting og næringsutvikling, sier Rune Flatby, direktør i konsesjonsavdelingen i Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE). NVE kartla småkraftpotensialet i landet i 2004,
og presenterte funnene med tett i tett
av prikker på et Norgeskart - det såkalte «tyttebærkartet». Det resulterte
i en bonanza for småkraftbransjen, og et par tusen konsesjonssøknader fra grunneiere og småkraftselskap i hele
Norge. I dag produseres energi ved
1208 små vannkraftverk.
- Hvor stor klimagevinst er det i utbyggingen av småkraft?
- De er et supplement til den totale fornybarproduksjonen og bidrar
til å redusere fossile utslipp, forklarer
Flatby. - Norge har mange gode fornybarressurser. Det vil hele tiden være en avveiing hvor mye av norsk natur
vi skal bruke for klima og det grønne skiftet.
TAP FOR MENNESKEHETEN
- Utbyggerne støvsugde landet og søkte om utbygging der det kunne tenkes å være noe kraft å hente. De
gode prosjektene med tanke på ener
giutbytte er bygget ut for lenge siden. Småkraftverkene som bygges ut i
dag gir marginal effekt sett opp mot naturødeleggelsene de fører til, sier
Oddvin Lund i DNT. - En ting er vannet som forsvinner, i tillegg kommer inngrep som veier og rørgater.
Han får støtte fra Christian Steel, generalsekretær i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima). Han mener at småkraftutbyggingen i Norge de siste årene har vært et systematisk angrep mot en helt særegen og sjelden naturtype:
- Trange, bratte elvejuv og fosser i små og mellomstore vassdrag, mange av dem utilgjengelige og dår
lig undersøkt. Her lever mose- og
lavarter som gjennom tusenvis av år har tilpasset seg det fuktige miljøet. Vi aner ikke hvilke konsekvenser tap av dem har for menneskehe
ten. I tillegg er elvene gyte- og leveområdet til laks, ørret, ål og mange andre fiskeslag, samt den viktige elvemuslingen. I flere lokaliteter har fossekallen forsvunnet, sier Steel. - Problemet med klimaargumentet er at fornybarenergien som produseres sjelden kommer i stedet for, men i tillegg til fossil energi. Dermed blir det prisfall på kraft, og økt forbruk.
SELGER TIL UTLANDET
Prisene på kraft har den siste tiden vært så lave at mange av utbyggerne frykter å gå konkurs. Derfor har flere solgt småkraftverk til utenlandske kraftinvestorer s
