Psykisk helse
18.11.2019
Det er en gave å kunne velge å være i ensomheten, og så velge den bort. Mange har ikke det valget. Den beste måten å håndtere ensomhet på, er å ta små skritt ut av isolasjon.
Ensomhetsfølelse er noe alle opplever i større eller mindre grad i løpet av livet. Likevel er det ikke likt for alle. Det er forskjell på å leve isolert, og å kjenne seg utenfor i lunsjpausen på jobben. I dagens samfunn skal vi være individualister. Hvordan skal man da takle ensomheten?
Dette skriver den svenske psykologen og forfatteren Anna Bennich om i den nye boka «Att vinna över ensamheten». I Sverige er hun kjent som ekspert fra TV4s morgensendinger. Hun forteller at det aldri kommer så mange henvendelser fra publikum som når hun tar opp ensomhet i tv-sendingene.
Sara (34), er et eksempel i boka. Hun kommer til psykologen etter å ha følt seg ensom i flere år. Sara flyttet til Stockholm fordi firmaet hun jobbet i åpnet kontor der. Hun kommer fra et mindre sted, er sjenert, men har venner på hjemstedet og er god til å spille piano. I Stockholm fikk hun ikke venner. Kollegene på jobben hadde nok med sitt, heller ikke naboene var interessert i kontakt.
- Sara opplever byen som stor og anonym, og skammer seg over at hun ikke får til et sosialt liv i storbyen, men vil ikke flytte hjem igjen, som en som ikke klarte storbylivet. Hun vil heller ikke gjøre sine foreldre urolige, skriver psykologen.
Sara forteller om en lørdag hvor hun er hjemme hele dagen. På kvelden ringer moren, men Sara tar ikke telefonen. Hun orker ikke at moren skal høre at hun er lei seg.
Av psykologen får Sara i oppgave å kartlegge hva som skjer i henne en slik lørdag. Sara fyller ut et skjema:
Situasjon: Alene hjemme hele lørdag. Tanker/følelser/kroppslige reaksjoner: Jeg duger ikke til noe. Jeg kan ikke vise meg ute, så stygg og blek som jeg er. Ingen vil være sammen med meg. Skam. Nedstemthet. Anspent i kroppen, hodepine.
Oppfør
Gå til medietDette skriver den svenske psykologen og forfatteren Anna Bennich om i den nye boka «Att vinna över ensamheten». I Sverige er hun kjent som ekspert fra TV4s morgensendinger. Hun forteller at det aldri kommer så mange henvendelser fra publikum som når hun tar opp ensomhet i tv-sendingene.
Sara (34), er et eksempel i boka. Hun kommer til psykologen etter å ha følt seg ensom i flere år. Sara flyttet til Stockholm fordi firmaet hun jobbet i åpnet kontor der. Hun kommer fra et mindre sted, er sjenert, men har venner på hjemstedet og er god til å spille piano. I Stockholm fikk hun ikke venner. Kollegene på jobben hadde nok med sitt, heller ikke naboene var interessert i kontakt.
- Sara opplever byen som stor og anonym, og skammer seg over at hun ikke får til et sosialt liv i storbyen, men vil ikke flytte hjem igjen, som en som ikke klarte storbylivet. Hun vil heller ikke gjøre sine foreldre urolige, skriver psykologen.
Sara forteller om en lørdag hvor hun er hjemme hele dagen. På kvelden ringer moren, men Sara tar ikke telefonen. Hun orker ikke at moren skal høre at hun er lei seg.
Av psykologen får Sara i oppgave å kartlegge hva som skjer i henne en slik lørdag. Sara fyller ut et skjema:
Situasjon: Alene hjemme hele lørdag. Tanker/følelser/kroppslige reaksjoner: Jeg duger ikke til noe. Jeg kan ikke vise meg ute, så stygg og blek som jeg er. Ingen vil være sammen med meg. Skam. Nedstemthet. Anspent i kroppen, hodepine.
Oppfør
