- Vi er avhengige av et bredt tilfang av skribenter, og må passe på at avisa er mangfoldig, at den representerer en bredde i vårt prosjektet, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal.
- Det handler om at en avis ikke bare er en arbeidsplass, men er et slags lite samfunn i seg selv. Vi ser på avisa som et kollektiv.
- Helt andre kildenettverk
NRK har siden 2008 hatt sitt stipendiatprogram NRK FleRe, for personer med flerkulturell bakgrunn. I andre deler av mediebransjen jobbes det med mangfold i varierende grad. Blant annet er målet å få dette inn i Mentorprogrammet til Mediebedriftenes Landsforening og Medienettverket. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har imidlertid ingen konkrete planer for mer mangfold i bransjen.
Klassekampen har siden 2013 invitert framtidige samfunnsdebattanter og unge journalistspirer til forelesninger og oppgaveløsning, i det de kaller Klassekampen-akademiet. Hensikten er å løfte fram nye stemmer som vil delta mer i samfunnsdebatten eller bli journalister.
Det var to år siden de først oppfordra særlig personer med innvandrerbakgrunn om å søke, og i fjor la de også til arbeiderklassebakgrunn.
Skurdal sier Klassekampen ønsker å bidra til at flere enn dem med høyere utdanning som kommer fra et visst samfunnslag søker seg til mediebransjen. Av årets 16 deltakere har tolv arbeiderklassebakgrunn og ni innvandrerbakgrunn, opplyser Skurdal.
- Det er veldig viktig å få inn folk fra andre steder, som kan være minst like talentfulle, og i tillegg ha helt andre kildenettverk.
Oppretta lokalkontor
For å sikre denne bredden i årets kull gikk de aktivt ut blant nettverk i LO-systemet og gjennom organisasjoner som jobber med mangfold. En større bredde trengs i mediebransjen generelt, mener Skurdal, og særlig i debattspaltene, er det stor overvekt av menn fra et visst samfunnssjikt.
- Der trengs det, og skal du ha mer mangfold der må du jobbe for det. Det trenger de fleste aviser.
Klassekampen har også en annen bevisst strategi som skal bidra til at de er ei avis som speiler hele Norge. Mens andre mediehus i stor grad har sentralisert redaksjonen og lagt ned lokalkontor, har Klassekampen oppretta nye. I tillegg til hovedredaksjonen i Oslo, har de i dag kontor i Bergen, Trondheim og Tromsø.
- Det er motstrøms, men vi vet at verden ser annerledes ut i Tromsø enn i Oslo. Det gir avisa større fylde, ved å hente andre stemmer og andre perspektiver. Vi må hele tida jobbe mot å bli en Oslo-avis.
Vil avmystifisere
Det kommende kullet i Klassekampen-akademiet skal også komme fra ulike deler av landet. De skal møtes på fire samlinger i Oslo og Cambridge, og hospitere to dager hver i redaksjonen. Søkerne kan være mellom 18 og 30 år, og før de starter har de fleste aldri vært i en redaksjon.
I løpet av året lærer de å skrive debattinnlegg, har kurs i nyhetsarbeid, lærer om ulike journalistiske sjangre, og blir ordentlig kjent med Klassekampen.
- For mange er nok avisproduksjon noe litt mystisk, men vi ønsker å avmystifisere det litt. Hvordan blir en sak til, hva er et morgenmøte, hva er en deadline, hvordan foregår tankearbeidet i redaksjonen, sier Skurdal.
- Det arbeidet er jo ofte veldig kollektivt, og det er rom for å feile, rom for å diskutere.
Blant foreleserne er forfatter Åsa Linderborg, den svenske riksdagspolitikeren Ali Esbati i Vänsterpartiet, Klassekampens Bjørgulv Braanen, og Mari Skurdal selv.
Selv om ingen er sikra noen jobb i avisa, har mange tidligere deltakere senere havnet i Klassekampens spalter, både i journaliststillinger og som debattanter, sier Skurdal.
Image-text:
Ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen.
Foto: Siv Dolmen / Klassekampen
