Panorama Nyheter
04.12.2020
Mens rike land forhåndsbestiller doser for milliardbeløp, risikerer utviklingsland å havne sist i køen. Uganda våger ikke å satse alt på én hest: Samtidig som landet forbereder utprøving av internasjonale vaksiner, forsker landets egne forskere på en ugandisk koronavaksine.
Det er musestille i rommet der laboratorieteknikerne tester koronasmittet blod som de har fått fra lokale sykehus. Hver blodprøve gjennomgår en rekke analyser over tid. Målet er å finne ut mer om immunresponsen i befolkningen.
Vi er på forskningsinstituttet Uganda Virus Research Institute (UVRI), der ugandiske forskere forbereder seg og har lagt grunnlaget for å være med på utviklingen av en effektiv koronavaksine.
- Vi jobber med to strategier. For det første ønsker vi å forske på vår egen vaksine. Men vi har også inngått samarbeid med utenlandske aktører for å bidra med den kliniske studien her i landet, sier professor Pontiano Kaleebu som er direktør ved UVRI.
Langs det internasjonale sporet samarbeider instituttet med Imperial College of London med sikte på utprøving av deres vaksine. Forskerne håper å komme igang med den kliniske studien, testingen på mennesker, på nyåret.
- Afrika må bidra
Mens enkelte afrikanske akademikere og politikere retter kritikk mot vestlige land for å bruke afrikanske befolkninger som prøvekaniner, mener professor Kaleebu at det har åpenbare fordeler for befolkningen.
- Det er bare ved å teste vaksinen på egen befolkning at vi kan vite hvordan folk responderer. Hvis ikke vi deltar, risikerer vi å ende opp med en vaksine som ikke virker på ugandere. Vi risikerer dessuten å havne sist i køen når den en dag blir tilgjengelig, sier Kaleebu.
Han viser Bistandsaktuelt det tradisjonsrike og anerkjente forskningssenteret, som åpnet dørene i 1936. Gjennom årene har det vært med å forske på utallige smittsomme virussykdommer hos både mennesker og dyr.
Kaleebu selv har over 30 års erfaring med både testing og fremstilling av vaksiner. Han og forskningskollegaene var med på de første hivmedisinprøvene i Afrika på slutten av 1990-tallet og har deretter bidratt til fremstillingen av vaksiner for både ebola, gulfeber, Rift Valleyfeber og en rekke andre sykdommer.
Samler erfaring for kommende pandemier
- Vi bruker erfaringene vi har for alt det er verdt i arbeidet med den nye koronavaksinen. Målet er å lage en effektiv vaksine, men vi kan ikke konkurrere med land som har langt mer ressurser. For oss handler det mer om å bygge kapasitet som kan bli avgjørende mot fremtidige pandemier, sier Kaleebu.
Da koronaen kom til Uganda i slutten av mars, gjorde president Yoweri Museveni det klart at han ønsket å satse mer på forskning. Samtidig som myndighetene innførte strenge koronarestriksjoner, samlet landets forskere seg for å se hvordan de kunne bidra.
Professor Misaki Wayengera har kontor i en av Mulago-sykehusets mange bygninger. Han er klinisk genetiker, immunolog, virolog og har forsket på virussykdommer i en årrekke. Da folk i Uganda ble bedt om å holde seg hjemme for å begrense spredningen av koronaviruset, gikk Wayengera istedet på jobb for å finne løsninger for å bekjempe pandemien. Sammen med andre ugandiske forskere utviklet han en enkel og rask test-pakke for korona.
Innovasjonen bygger på hans tidligere utvikling av en hurtigtest for ebola og marburg-viruset.
- Pandemien skremte presidenten, og det har aldri før blitt gitt så store pengesummer til forskning som nå. Myndighetene har investert 36 milliarder shilling (rundt 88 millioner kroner, red. anm.) i forskningsinitiativet PRESIDE (Presidential Scientific Initiative on Epidemics) og Makerereuniversitetets forsknings- og innovasjonsfond har fått en økning på
Gå til medietVi er på forskningsinstituttet Uganda Virus Research Institute (UVRI), der ugandiske forskere forbereder seg og har lagt grunnlaget for å være med på utviklingen av en effektiv koronavaksine.
- Vi jobber med to strategier. For det første ønsker vi å forske på vår egen vaksine. Men vi har også inngått samarbeid med utenlandske aktører for å bidra med den kliniske studien her i landet, sier professor Pontiano Kaleebu som er direktør ved UVRI.
Langs det internasjonale sporet samarbeider instituttet med Imperial College of London med sikte på utprøving av deres vaksine. Forskerne håper å komme igang med den kliniske studien, testingen på mennesker, på nyåret.
- Afrika må bidra
Mens enkelte afrikanske akademikere og politikere retter kritikk mot vestlige land for å bruke afrikanske befolkninger som prøvekaniner, mener professor Kaleebu at det har åpenbare fordeler for befolkningen.
- Det er bare ved å teste vaksinen på egen befolkning at vi kan vite hvordan folk responderer. Hvis ikke vi deltar, risikerer vi å ende opp med en vaksine som ikke virker på ugandere. Vi risikerer dessuten å havne sist i køen når den en dag blir tilgjengelig, sier Kaleebu.
Han viser Bistandsaktuelt det tradisjonsrike og anerkjente forskningssenteret, som åpnet dørene i 1936. Gjennom årene har det vært med å forske på utallige smittsomme virussykdommer hos både mennesker og dyr.
Kaleebu selv har over 30 års erfaring med både testing og fremstilling av vaksiner. Han og forskningskollegaene var med på de første hivmedisinprøvene i Afrika på slutten av 1990-tallet og har deretter bidratt til fremstillingen av vaksiner for både ebola, gulfeber, Rift Valleyfeber og en rekke andre sykdommer.
Samler erfaring for kommende pandemier
- Vi bruker erfaringene vi har for alt det er verdt i arbeidet med den nye koronavaksinen. Målet er å lage en effektiv vaksine, men vi kan ikke konkurrere med land som har langt mer ressurser. For oss handler det mer om å bygge kapasitet som kan bli avgjørende mot fremtidige pandemier, sier Kaleebu.
Da koronaen kom til Uganda i slutten av mars, gjorde president Yoweri Museveni det klart at han ønsket å satse mer på forskning. Samtidig som myndighetene innførte strenge koronarestriksjoner, samlet landets forskere seg for å se hvordan de kunne bidra.
Professor Misaki Wayengera har kontor i en av Mulago-sykehusets mange bygninger. Han er klinisk genetiker, immunolog, virolog og har forsket på virussykdommer i en årrekke. Da folk i Uganda ble bedt om å holde seg hjemme for å begrense spredningen av koronaviruset, gikk Wayengera istedet på jobb for å finne løsninger for å bekjempe pandemien. Sammen med andre ugandiske forskere utviklet han en enkel og rask test-pakke for korona.
Innovasjonen bygger på hans tidligere utvikling av en hurtigtest for ebola og marburg-viruset.
- Pandemien skremte presidenten, og det har aldri før blitt gitt så store pengesummer til forskning som nå. Myndighetene har investert 36 milliarder shilling (rundt 88 millioner kroner, red. anm.) i forskningsinitiativet PRESIDE (Presidential Scientific Initiative on Epidemics) og Makerereuniversitetets forsknings- og innovasjonsfond har fått en økning på
