Bedre Skole
10.03.2017
Skriving er en av de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag, og har blant annet som formål å fremme læring, gi ressurser til å delta i demokrati og yrkesliv og dessuten være et redskap for utvikling av egen identitet (udir.no).
Hvordan lærere i alle fag kan bidra for at elevene skal nå disse målene, er temaet i boken
Skrivedidaktikk. Korleis støtta elevane si skriving i fag? av Anne Håland. Forfatteren er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, og hun har mange års erfaring fra grunnskole og lærerutdanning. Hålands formål med boken er å sette fornyet søkelys på hva skriveopplæring kan være, og hennes ambisjon er «å visa ulike typar av støtte i skriveundervisninga som kan gi målretta og variert skriveundervisning i ulike fag på faga sine eigne premissar» (s. 13).
Skriving på fagenes egne premisser
Skriving er en viktig del av literacy eller skriftkyndighet, fastslår forfatteren, og gjør rede for tre ulike literacyformer: fagovergripende, fagspesifikk og kritisk literacy. Håland skriver at disse kan leve side om side i undervisningen, men selv mener hun at skriveopplæring bør være mest mulig knyttet til det enkelte fags tekstkultur. Håland løfter fram en pågående diskusjon om konsekvenser av å dreie lese- og skriveopplæringen til å bli mer fagspesifikk også
Gå til medietSkrivedidaktikk. Korleis støtta elevane si skriving i fag? av Anne Håland. Forfatteren er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, og hun har mange års erfaring fra grunnskole og lærerutdanning. Hålands formål med boken er å sette fornyet søkelys på hva skriveopplæring kan være, og hennes ambisjon er «å visa ulike typar av støtte i skriveundervisninga som kan gi målretta og variert skriveundervisning i ulike fag på faga sine eigne premissar» (s. 13).
Skriving på fagenes egne premisser
Skriving er en viktig del av literacy eller skriftkyndighet, fastslår forfatteren, og gjør rede for tre ulike literacyformer: fagovergripende, fagspesifikk og kritisk literacy. Håland skriver at disse kan leve side om side i undervisningen, men selv mener hun at skriveopplæring bør være mest mulig knyttet til det enkelte fags tekstkultur. Håland løfter fram en pågående diskusjon om konsekvenser av å dreie lese- og skriveopplæringen til å bli mer fagspesifikk også
