- Vår rapport viser at det er ekstremt høy risiko for at utdanningssystemene i DR Kongo, Nigeria, Somalia, Afghanistan, Sør-Sudan, Sudan, Mali og Libya vil kollapse. Land som Syria og Jemen følger hakk i hel, men her defineres risikoen som høy og ikke ekstrem, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
Allerede før covid-19-pandemien var det 258 millioner barn i verden som ikke fikk gå på skole. Et av seks barn sto uten skolegang.
Etter pandemien står ytterligere 10 til 16 millioner barn i fare for å aldri komme tilbake på skolebenken. Dette gjelder særlig jenter. Pandemien har rammet barn i konfliktrammede lavinntekts-land med svake utdanningssystemer hardest.
Ikke tilbake til normalen
Verdens skolesystemer har ikke kommet tilbake til normalen, nesten to år etter pandemien førte til at skoler i deler av Sørøst Asia måtte stenge. I juni var fortsatt skolene i 19 land stengt.
I mange land har skolene åpnet og stengt mange ganger ettersom pandemien har utviklet seg. Og når skolene har vært åpne, har sosial distansering, påbud om munnbind, covid-tester og en miks av online og skoleundervisning satt sitt preg på skolegangen. Pandemien har gjort at mange barn har følt seg isolerte og vært redde for framtida. Mange har mistet mennesker de har vært glad i.
Data Redd Barna har samlet inn viser at pandemien setter sitt preg på barns hverdag, både på lang og kort sikt. I Sør-Sudan, for eksempel, har mange barn droppet ut av skolen, mens i noen deler av Uganda har flere unge jenter blitt gravide.
Forverrer ulikhet
Over hele kloden har krisen forverret eksisterende ulikheter og utfordringer. Både vanlige folk og politikere har i enda større grad skjønt verdien av skole for b
