Norsk Skogbruk
27.04.2016
Kravene til hvordan det skal se ut i terrenget etter at skogsmaskinene er reist derifra er skjerpet i den nyreviderte PEFC-standarden.
- Er det noe denne næringa lett blir målt på, så er det terrengskader. Friluftslivet har etter mitt skjønn fått en større vektlegging i den nye PEFC-standarden. Og EUs vanndirektiv har også større oppmerksomhet på vann og vannkvalitet, sa Trygve Øvergård fra Skogkurs da han snakket om prosjektet «Sporløs kjøring» på en skogdag i Eidskog nylig.
I prosjektet har Skogkurs i samarbeid med Mjøsen Skog sett på hvilke parametere som påvirker mengden av terrengskader. Og resultatene var ikke spesielt overraskende. Det som gir mest skader er tung lassbærer sammenlignet med lettere maskiner, kjøring i småbregne-og høgstaudeskog og kjøring på områder med høy markfuktighet.
VIKTIG Å PLANLEGGE BASVEGEN Dagens klima innebærer at man ikke kan basere seg på snø og tele til vinterdriftene, men nokså trygt kan kalkulere med en god del nedbør i flytende form, gjør at planlegging av driftene med god plassering av basvegen blir helt avgjørende.
Den bør legges høgt i terrenget, i følge Øvergård. Og for å forebygge erosjon, bør det blant annet bygges midlertidige bruer der vegen krysser bekker og grøfter. Kavlelegging av spesielt fuktige partier og plassering av bar i kjørevegen er også velkjente grep som fortsatt bør benyttes.
Øvergård fortalte at bruk av såkalte fuktighetskart vil være til god hjelp i planleggingen av drifter. Dette er kart som basert på terrenghelling og vegetasjonstype forteller hvor høyt i bakken grunnvannet befinner seg. Med en slik oversikt over hvor de fuktigste dragene i
Gå til medietI prosjektet har Skogkurs i samarbeid med Mjøsen Skog sett på hvilke parametere som påvirker mengden av terrengskader. Og resultatene var ikke spesielt overraskende. Det som gir mest skader er tung lassbærer sammenlignet med lettere maskiner, kjøring i småbregne-og høgstaudeskog og kjøring på områder med høy markfuktighet.
VIKTIG Å PLANLEGGE BASVEGEN Dagens klima innebærer at man ikke kan basere seg på snø og tele til vinterdriftene, men nokså trygt kan kalkulere med en god del nedbør i flytende form, gjør at planlegging av driftene med god plassering av basvegen blir helt avgjørende.
Den bør legges høgt i terrenget, i følge Øvergård. Og for å forebygge erosjon, bør det blant annet bygges midlertidige bruer der vegen krysser bekker og grøfter. Kavlelegging av spesielt fuktige partier og plassering av bar i kjørevegen er også velkjente grep som fortsatt bør benyttes.
Øvergård fortalte at bruk av såkalte fuktighetskart vil være til god hjelp i planleggingen av drifter. Dette er kart som basert på terrenghelling og vegetasjonstype forteller hvor høyt i bakken grunnvannet befinner seg. Med en slik oversikt over hvor de fuktigste dragene i
