Svein Åge Eriksen Foto: Sjur Anda
Det nye lovf orslaget innebærer at aktivitetsplikten for alle arbeidsgivere tydeliggjøres og konkretiseres, og at arbeidsgivere pålegges enten dokumentasjons- eller redegjørelsesplikt.
De viktigste endringene i forslaget er at arbeidsgivernes aktivitetsplikt blir tydeligere og mer konkret. Alle arbeidsgiverne skal hindre sammensatt diskriminering, og de får en tydeligere plikt til å søke å hindre seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Arbeidsgivere i offentlige virksomheter og i private virksomheter med mer enn 50 ansatte får en mer konkretisert aktivitetsplikt: inkludert en plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt på kjønn, og å kartlegge bruken av ufrivillig deltidsarbeid. For private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte gjelder dette kun dersom en av arbeidslivets parter krever det. Ellers får disse bedriftene en generell aktivitetsplikt.
IF TOK KAMPEN
Hovedtillitsvalgt Ingar Brotnov i If Skadeforsikring NUF og de andre tillitsvalgte i selskapet har god kjennskap til det nye lovforslaget. I 2015 startet de arbeidet med å få mer detaljert lønnsstatistikk fra ledelsen for å kunne gjøre en best mulig jobb som tillitsvalgte i lønnsforhandlingene. Finansforbundet og de tillitsvalgte i If mente at den lønnsstatistikken som de mottok fra HR-avdelingen, ikke var tilstrekkelig for å følge opp lønnsutviklingen for alle i regulativet. Ledelsen på sin side mente at de hadde gitt de tillitsvalgte god tilgang til anonymisert informasjon om lønnsutviklingen i selskapet fordelt på kjønn. Dette var de tillitsvalgte ikke enige i og til slutt meldte de If-tillitsvalgte saken inn som et tariffbrudd. Det var tolkningen av Hovedavtalens paragraf 14 nr. 5 som var stridens kjerne, men også bestemmelsene om likelønn stod sentralt.
Etter f�