Andelen av norsk bistand som går direkte til fattige land, har falt jevnt og trutt, og i 2021 gikk nesten seksti kroner av hver hundrelapp Norge ga i bistand, via multilaterale partnere.
Særlige bruken av globale fond har økt.
Et viktig argument for vridningen mot de multilaterale har vært at dette skulle gi mer effektiv pengebruk og mindre arbeid for det hjemlige bistandsbyråkratiet.
Men effekten er foreløpig vanskelig å få øye på - i hvert fall i Utenriksdepartementets regnskapstall for den norske bistanden. Administrasjonskostnadene har ligget stabilt på fem-seks prosent de siste ti årene, viser tall Bistandsaktuelt har fått fra Norads statistikkontor.
Andelen brukt til administrasjon av utviklingssamarbeidet i 2021 - 5,5 prosent - tilsvarer samme nivå som i 2014.
I 2021 kostet administrasjonen av norsk bistand cirka 2,3 milliarder kroner, hvorav UD brukte 1,8 milliarder kroner.
Betaler to ganger
Tidligere Norad-direktør Jon Lomøy mener kostnadene burde ha gått ned her hjemme. Han viser til at administrasjonsandelen på fem-seks prosent ble etablert i en tid hvor Norge ga en veldig stor andel av bistanden direkte til fattige land, noe som krevde mye administrasjon. Slik er det ikke lenger.
- Nå gir vi vi jo over 95 prosent via andre. Vi betaler Verdensbanken, FN og ikke-statlige organisasjoner for å administrere for oss. Likevel har ikke administrasjonskostnadene gått ned i Norge. For meg er det åpenbart at norske skattebetalere betaler for mye for administrasjonen av norsk bistand, sier Lomøy.
Ifølge bistandsveteranen, som blant annet har bakgrunn som faglig leder for OECDs utviklingsarbeid, bruker Verdensbanken, FN og andre som regel fem til sju prosent av støtten fra
