AddToAny

Skaller fra Heyerdahl-ekspedisjon skaper splid

I en eske med endelig destinasjon Påskeøya ligger 12 hodeskaller. Tre av dem har noen bittesmå hull innerst i øregangen.
Disse nesten usynlige sporene etter forskningsaktivitet rommer store spørsmål om urfolks rettigheter og Thor Heyerdahls ettermæle.

Peru 28. april 1947: En balsaflåte med seks menn legger ut fra Callao i Peru. Målet er å nå Polynesia, et område med øyer og øygrupper i Stillehavet. Skipperen er 33 år gamle Thor Heyerdahl.

Ekspedisjonen er et resultat av en kontroversiell teori Heyerdahl har grunnet på i ti år: Polynesia har ikke bare blitt befolket av mennesker fra vest, øygruppen har også blitt befolket av indianere fra Sør-Amerika. Teorien baserer Heyerdahl på arkeologiske funn, observasjoner av planteliv og havstrømmer og et sagn om indianerhøvdingen Kon-Tiki Viraccocha. Ifølge sagnet seilte han fra Peru mot solnedgangen i vest på en stor flåte av balsatre.

Flere eksperter mener det er svært usannsynlig at ekspedisjonen vil nå målet, men etter 101 dager på sjøen grunnstøter Kon-Tiki-flåten på et korallrev ved Raroia i Polynesia. Thor Heyerdahl og hans mannskap har vist at sør-amerikanske indianere kunne ha kommet til øyene i Stillehavet på flåter av balsa.

Senere lanserer Heyerdahl en teori om at amerikanske indianere var de første som bosatte seg på Påskeøya i Polynesia, verdens mest isolerte bebodde øy, 3700 kilometer fra nærmeste fastland, Chile.

Heyerdahls suksess med Kon-Tiki blir etterfulgt av massiv kritikk: Teoriene hans blir mer eller mindre slaktet av resten av forskningsverdenen. Når det gjelder Påskeøya er den rådende oppfatningen at de første innbyggerne kom fra Asia via andre øyer i Polynesia rundt år 1200, mens innfødte amerikanere kom etter at europeerne «oppdaget» øya i 1722.

Oslo, 9. september 2019: En SMS tikker inn til Forskningsetikk: «Jeg har mottatt din e-post. Jeg ringer deg i løpet av uken. Hilsen Erik Thorsby».

Thorsby er professor emeritus ved Immunologisk Institutt ved UiO og en av dem som har jobbet videre med Heyerdahls Påskeøya-teori. 70 år etter Kon-Tiki-ekspedisjonen er teorien fortsatt ikke bekreftet.

Thorsby har hittil vært ordknapp når Forskningsetikk har tatt kontakt: «Vi er i gang med en prosess og ulike vurderinger, jeg kan ikke uttale meg om saken nå.»

Saken er kompleks og langvarig. I korte trekk handler den om noen etter hvert omdiskuterte «suvenirer» fra en av Thor Heyerdahls ekspedisjoner: hodeskaller hentet ut fra Påskeøya i 1955-56. Etter ett år med arkeologiske utgravinger på den avsidesliggende stillehavsøya, var det ikke bare hundrevis av hulestein, skulpturer og andre kulturelle gjenstander i lasten til ekspedisjonsskipet M/S Bjelland. Til Norge brakte Heyerdahl også hodeskaller og skjelettmateriale etter folk som levde på øya for flere hundre år siden.

Det aller meste befinner seg i dag hos Kon-Tiki Museet, men 12 av hodeskallene tilhører De Schreinerske samlinger ved Universitetet i Oslo (UiO).

Thorsby har tro på at DNA fremstilt fra små beinprøver fra skallene kan gi viktige svar om Påskeøyas urbefolkning. Men er det etisk forsvarlig å ta prøver av og forske på materialet? Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget), som gir forskningsetiske råd og anbefalinger, har helt siden den første henvendelsen fra Thorsby og hans forskningsgruppe i 2013 vært kritiske og tråkket på bremsen. Nå er det tegn på at forskernes tålmodighet har tatt slutt.

Les også Skjelettutvalgets uttalelse i saken: Setter forskningen i et rart lys

Påskeøya, 1971: Erik Thorsby ankommer Påskeøya med fly. Han vil lete etter genetiske spor etter innfødte amerikanere i dagens befolkning. Han samler inn blodprøver fra en nøye utvalgt gruppe på 69 øyboere og undersøker prøvene for noen molekyler, kalt HLA-molekyler. Hvilke varianter av molekylet hver enkelt har, kan si noe om arvematerialet deres - og dermed hvor de kommer fra.

Tilbake i Norge får ikke Thorsby de resultatene han ønsker. HLA-analysene gir ingen sikre spor etter innfødte amerikanere på Påskeøya.

Thorsby er framsynt og fryser ned blodprøvene. I 2006 har teknologien kommet langt nok: Han tiner opp blodprøvene, og denne gangen kan han gjøre DNA-undersøkelser og lete etter HLA-gener, ikke bare molekyler. Han får lønn for strevet. I enkelte av blodprøvene finnes varianter av HLA-genene som ellers bare finnes hos innfødte amerikanere. Gjennom kartlegging av slektskapsforhold og ulike genetiske analyser konkluderer Thorsby og hans medarbeidere med at innfødte amerikanere sannsynligvis kom til Påskeøya før europeerne.

Påskeøya, 2008: Det har gått 37 år siden Thorsbys første besøk på Pås

Les mer

Flere saker fra Forskningsetikk

Er du jurist? Interessert i forskningsetikk? Vi er på jakt etter en ny kollega.
Forskningsetikk 14.11.2019
I dag legger Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) frem sin betenkning om hvordan man kan sikre forskningsetikken i kunstig intelligens-forskning.
Forskningsetikk 11.11.2019
Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) søker tre nye medlemmer for perioden 2020-2024.
Forskningsetikk 28.10.2019
Myndigheiter og offentlege etatar manglar kunnskap om forskingsetikk. Det har allereie gitt alvorlege følger. No åtvarar etisk komité.
Forskningsetikk 14.10.2019
Ein norsk lege blei pålagt å vere med i forskingsprosjektet til NAV. Seinare brukte etaten data frå forskinga i ei tilsynssak mot legen, og i 2018 mista han retten til å praktisere for trygda si rekning.
Forskningsetikk 14.10.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt