Det grisehuset har jeg tegna, sier Asbjørn Torp. Han har tatt Norsk Landbruks utsendte med på kjøretur blant gulmodne kornåkre og frodige potetåkre på Løten. Det tar ikke mange minuttene mellom hver gang vi passerer et fjøs eller en lagerbygning som har starta sitt liv på Asbjørns tegnebord. Den tidligere fylkesagronomen i Hedmark har virkelig satt konkrete spor etter seg i kulturlandskapet på Hedmarken. Siden han var ferdig utdanna innen byggtekniske fag fra Landbrukshøgskolen året etter at andre verdenskrig var over, har han brent for å bygge mest mulig funksjonelle, praktiske og velfungerende driftsbygninger i landbruket.
IVRIG STUDENTMens NMBU på Ås i dag har over 5 200 elever, var det en mer eksklusiv forsamling som fylte lesesalene under krigen. Det var cirka 70 elever på hvert kull, og selv erfarne odelsgutter måtte ha dokumentert gårdserfaring fra andre gårder enn hjemgården, før de ble ansett som verdige studenter. Asbjørn minnes studieårene med glede. Å få lov til å tilbringe dagene på lesesalen med topp motiverte studenter fra hele landet med felles interesse for jord, skog, planter, dyr og landbruksteknikk, var stort for odelsgutten.
Straks han var uteksaminert, fikk han jobb på Institutt for bygningsteknikk på Ås. Her tilbrakte han dagene blant fagfolk som var ledende på sitt felt, blant annet professor Hallvard Nordbø.
- Jeg fikk være med på så mange revolusjonerende endringer på fagfeltet. Endringer som påvirker dagliglivet til bønder den dag i dag. Landbrukshøgskolen var virkelig en anerkjent institusjon i Europa på den tiden. Det var moro å få være med, forteller Asbjørn.
FIKK MARSHALL-HJELPEn av fjøsrevolusjonene Asbjørn snakker om, er overgangen fra båsdrift til løsdrift. Den første spiren til å tenke løsdrift i norske storfefjøs, ble sådd da en gjeng fra Landbrukshøgskolen dro på tur til USA. Mange nordmenn er takknemlige for Marshall-hjelpen, men for Asbjørn og flere av hans kolleger ble støtten veldig konkret og p
