Mer om Feminisme Mer om Feministisk teori Mer om Kvinne- og kjønnshistorie Simone de Beauvoir utga Det annet kjønn i 1949. Først i 1970 utkom verket på norsk, i en sterkt forkortet utgave. Foto: Flickr.com
- Simone de Beauvoir ble sett på som et vedheng - Sartres disippel og elskerinne - kanskje litt skandaløs. Begge deler var med på å underkjenne hennes posisjon som intellektuell, forteller Ida Hove Solberg, stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Solberg har skrevet doktorgradsavhandling om hvordan den kjente franske filosofen og feministen, Simone de Beauvoir, har blitt omtalt i norsk offentlighet.
- Da hun og Sartre reiste sammen i Skandinavia i 1948 ble Beauvoir omtalt som hans «sekretær» i det skjønnlitterære tidsskriftet Vinduet, sier Solberg.
Ikke rom for intellektuelle kvinner
Solberg viser hvordan den offentlige samtalen om Beauvoir utvikler seg over tid og blir et bilde på det norske samfunnet og en kvinnebevegelse i endring. Fra å bli omtalt i mer eller mindre sexistiske ordelag oppnår Beauvoir senere en selvstendig status som forfatter og filosof. På 2000-tallet ble hun betraktet som et populærkulturelt og feministisk stilikon, både for unge kvinner, næringslivstopper og direktører. Hun ble til og med brukt som forbilde for høstens mote på 1990-tallet, ifølge Solberg.
Ida Hove Solberg har studert hvordan synet på Simone Beauvoir har utviklet seg i Norge. Foto: Anne Bitsch
- Det viser kanskje først og fremst hvordan man ser på intellektuelle kvinner. Hvordan de blir mottatt gjenspeiler dette synet, sier Solberg.
På det kjønnskonservative 1950-tallet var de
