Fagpressenytt

Frem til forrige århundre var all mat vi mennesker spiste i prinsippet økologisk. Ikke nødvendigvis identisk med det som faller inn under økologiforskriften - men i den forstand at den ble dyrket, sanket og høstet med utgangspunkt i geografiske betingelser og uten innsatsmidler som kunne påvirke helsen til mennesker, dyr eller natur på samme måte som i dagens landbruk.
Etter andre verdenskrig begynte vi å tilføre kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Sytti år senere er det dette vi kaller «vanlig», eller konvensjonelt landbruk. Konvensjonell matproduksjon har uten tvil gjort det mulig å øke utbyttet i landbruket, og for mange bønder er kjemisk-syntetiske sprøytemidler, som kan bidra til å slå ned sopp, skadedyr og plantesykdom, en naturlig del av verktøykassa. Samtidig har våre moderne produksjonsmetoder ført til endring i økosystemer, påvirket jordhelsen og bidratt til resistens. Og vi vet lite om hvilke konsekvenser cocktailen av midler vi sprayer på maten, kan ha for helsen vår.

DET VI VET er at mange sprøytemidler som var tillatt før, ikke er det lenger. Slagordet «DDT is good for me» fra 1940-tallet står i grell kontrast til dagens kunnskap om hvordan nervegiften akkumuleres i næringskjeden og forårsaker skader på naturen. Spørsmålet er om vi kan være sikre på at midler som anses trygge i dag, ikke blir forbudt i morgen. Dagens preparater blir fortsatt godkjent med utgangspunkt i hvordan de virker hver for seg. Hva når vi legger inn i regnestykket at kjemiske stoffer opptrer annerledes i kombinasjon, enn de gjør alene?
Det er v