Fagpressenytt

Det er den drømmen som så mange av oss bærer på. Om at vi skal finne et sted hvor hverdagens kjas og mas ikke finner veien. Hvor dagene følger sin egen rytme, og hvor naturen, dyr og mennesker lever sammen i et gjensidig fellesskap. Ja da, det er en klisje, men det er en grunn til at Erik ikke har melka aleine en eneste dag siden han flytta til seters i begynnelsen av juli. Det er tydeligvis noe ved seterlivet som rører ved det moderne mennesket. En morgen klokka halv sju stod plutselig fire damer på tunet for å være med. Hit kommer besteforeldre med barnebarn for å gi dem opplevelser de selv satte pris på da de var barn. Her har folk stabbet seg opp med rullator og krykker, eller tatt den åtte kilometer lange seterveien fra bygda. Det er vanskelig å være stressa når det eneste man hører, er den jevne pulsen fra melke­anlegget, kyr som tygger drøv og en budør som plystrer mens han sitter på huk med vaskekluten, og klargjør neste ku for melkeorganet.

- Er du først blitt alvorlig bitt av seterbasillen, er den som en uhelbredelig sykdom, sier Erik Fleischer.

Han er stolt og glad over at drømmen om en egen seter ikke bare forble en drøm, men i dag er en høyst konkret bygning med plass til 16 melkekyr.

- For noen år siden var det bare granskog her på setervollen. Nå produseres det mat her, og melke­bilen kommer tre ganger i uka. Det føles utrolig bra å utnytte utmarka på denne måten, sier gårdbrukeren.

Seterdrømmen har vært hobbyen hans hele livet. Utenom setersesongen er han fulltidsansatt landbruksvikar i Våler kommune, i tillegg til at han har sin egen ammekubesetning bestående av reinrasa telemarkskyr.

Det står mange ubrukte setre rundt i Norges land, men på setervollen hvor Erik melker i dag, har det aldri stått noe fjøs. Det nye fjøset har Erik bygget opp helt fra bunn. Fjøset består av en gammel og en helt ny del. Den eldste delen er fra 1883, og Erik har flyttet den fra Finnskogen.

- Hadde ikke jeg tatt det fra hverandre, reparert det og satt det opp her, hadde det bare råtna opp som så mange andre landbruksbygninger på gårder der det ikke er drift lenger, forteller Er