Tidsskrift for norsk psykologforening
02.08.2016
SELVMORD ER BÅDE den mest private og mest relasjonelle av handlinger. Å identifisere typiske kjennetegn og forløp på tvers av slike tragiske utfall har vært høyt prioritert de siste 50 årene. Suicidologien - vitenskapen om selvmord og suicidal atferd - er en systematisk utforsking av slike kjennetegn og prosesser. Ellen Hartmanns analyse av det tragiske vendepunktet i Vildanden bringer leseren direkte inn i dilemmaet i moderne suicidologi: Kan vi - post mortem - forstå hva som ledet noen til å ta sitt eget liv? Hartmanns spørsmål bringer oss til selvmordsforskningens uvegerlige paradoks og sentrale utfordring: At selve kilden til gåten vi forsøker å forstå, ikke lenger er i tale. Hvordan kan vi da nærme oss fenomenet?
En hyppig brukt men metodologisk problematisk innfallsvinkel til forskning på selvmord er psykologiske post mortemstudier (autopsistudier) der man på bakgrunn av intervjuer med etterlatte og informasjon fra ulike registre, konstruerer a posteriori forklaringer på selvmordet. Slike studier gir
Gå til medietEn hyppig brukt men metodologisk problematisk innfallsvinkel til forskning på selvmord er psykologiske post mortemstudier (autopsistudier) der man på bakgrunn av intervjuer med etterlatte og informasjon fra ulike registre, konstruerer a posteriori forklaringer på selvmordet. Slike studier gir


































































































