Fagpressenytt

Det nye rådhuset i Sandnes representerer byens verdier og satsinger på flere nivåer. For et rådhus er både fellesskapets hus, en bygning av betydning i byen og en arbeidsplass med et sammensatt romprogram.
Sandnes Rådhus er resultat av en åpen arkitektkonkurranse som ble vunnet av Code of Practice Architects fra Berlin. Kontorets to partnere har bakgrunn fra Foster + Partners og Sauerbruch Hutton, og representerer slik en noe annen arkitektur enn den som har utfoldet seg i Sandnes hittil.

Sakte urbanisering. Det nye rådhuset er blant de første realiserte byggene i Havneparken, som er et av Sandnes sentrums store byutviklingsområder. På motsatt side i denne innerste viken i Vågen, ligger Sandnes Kulturhus og Vågen videregående skole, som var de første brikkene i byens gjenerobring av sjøfronten. Kulturhuset kom i 2000, skolen fulgte i 2010, mens rådhuset stod ferdig i fjor. Det dreier seg altså om en byutvikling i rolig tempo, med et tiår mellom de store hendelsene. Sandnes er ung, med bare 155 års historie som by. Det har vært en periode med intens vekst, først som handels- og utskipningsby. Siden kom industrien med produksjon av både garn, tegl, sykler og mye annet. Da industrien flyttet, enten ut av byen av ekspansjonshensyn eller ut av landet av økonomiske hensyn, etterlot den store sentrale områder som det har tatt tid å fylle med nytt innhold. En viktig grunn er at byen har ønsket at veksten skulle skje utover, i form av boliger i nybyggingsområder. Ved å tilby eneboliger og rekkehus i det grønne, har da også byen tiltrukket seg en betydelig andel av regionens befolkningsvekst. Utbyggingen har skjedd i naturområder og på dyrket mark. Det siste har medført at kommunen har vært et vektig bidrag til Rogaland som nasjonal jordvernversting de siste 15 årene.
I lys av dette er det interessant at byen nå bruker sitt nye rådhus som verktøy i en urban sentrumsutvikling. Det forrige rådhuset lå godt utenfor sentrum. Nå ønsker kommunen å styrke de bymessige egenskapene. Det betyr ikke at kommunen har gitt opp byspredningsveksten, det er snarere et uttrykk for «ja takk, begge deler».

Store byrom. Havneparken skal knyttes sammen med den nye parken på Ruten som strekkes ut til sjøfronten. Det sies at Ruten har de samme dimensjoner som Markusplassen i Venezia, med likhet både i lengde, bredde og form. Men Sandnes har en litt annen bykropp som omkranser

Utformingen av byrommene rundt rådhuset inviterer heller ikke til et yrende folkeliv.

byrommet. Når byen utvikler ny bebyggelse og nye byrom er det, som i så mange byer, en stadig bekymring for at det skal bli for tett.
Da er det også en risiko for at det motsatte skjer. Denne delen av Sandnes rommet tidligere industri og havn med fabrikker som delte byen inn i store strukturer. Når området nå får ny byutvikling, har det vist seg krevende å utforme ny bebyggelse og byrom med en menneskelig skala. Store åpne byrom er ikke nødvendigvis attraktive, og det er heller ikke opplagt at byen evner å utvikle en bebyggelse som står til dimensjonene i byrommene.
Det er viktig å presisere at Code of Practice Architects ikke er ansvarlige for utformingen av uterommene. Utformingen av byrommene rundt rådhuset inviterer heller ikke til det