I kjølvannet av ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, arrangerer Tromsø kommune og Utviklingsforum barnehagekonferansen Livsmestring og helse med fokus på rammeplanens nye innhold om livsmestring i barnehagen.
Barnehagen skal forebygge og følge opp krenkelser mot barn. Men når vet vi at barns atferd er noe vi bør bekymre oss for?
Det hele handler om tre hovedpunkter: Forebyggende samtaler, informerende samtaler og avdekkende samtaler.
Barnehagesaken
- De tre glir over i hverandre. For informerende samtaler fungerer også forebyggende fordi vi snakker om kropp og kroppsregler. Dette gjør det også lettere for barn å fortelle om noe som har skjedd, sier psykologspesialist ved Statens Barnehus i Tromsø, Are Evang.
Han er en av foredragsholderne på barnehagekonferansen og snakket til 200 nikkende barnehagelærere.
Det var i mai 2015 av den såkalte barnehagesaken eksploderte i Tromsø. Det som startet med at ei lita jente fortalte pappaen sin hva en mannlig barnehageansatt hadde gjort med henne, endte i en siktelse som omhandlet 19 barn og åtte år i forvaring.
Noen barn er trygge på
De siste årene - siden Bjugn-saken - har norsk rettsvesen og barnevern lært mye om etterforskning og avhør av barn i overgrepssaker.
Han berømmer barnehageansatte som følger barn til barnehuset uten å vite hva de skal snakke om eller hva som kommer til å skje etterpå.
- Det viktigste er at barnet har med noen de føler seg trygge på, om de ikke kan ha med foreldrene. Og overgrep er noe dere bør være opptatte av. For vi vet at det skjer, enten dere tror det eller ikke.
Barnehagen skal forebygge og avdekke
Han sier at avhør av barnehagebarn er en stor utfordring, både følelsesmessig og kognitivt. Det er vanskelig for små barn å fortelle om det som
