Arkitektur N
12.06.2018
Boligutforming og samfunnsutvikling henger tett sammen. Fagfolks bidrag har over tid vært viktig, men i de siste åra har markedskreftene fått større og større betydning for både utforming og kvalitet.
Følgene av dette må være ett av de viktigste budskapene i den nye boka til Ketil Moe og Johan-Ditlef Martens. De skriver at hensikten er på et faglig grunnlag å utvide forståelsen for hva som er boligkvalitet og en god bolig, samt å beskrive den bolighistoriske utviklingen i landet.
De har tatt på seg et meget omfattende arbeide og resultatet er en imponerende bok på over 400 gjennomillustrerte sider. Begge forfatterne er arkitekter med solid erfaring fra praksis, sistnevnte også med en periode som sjefsarkitekt i Husbanken. Det er da også praktikerens ståsted som er utgangspunktet og det som preger framstillingen - ikke bare boligfaglig, men også når det gjelder den historiske og samfunnsmessige sammenhengen.
Boligsektoren spenner vidt, og det er helst andre faggrupper enn arkitekter som - helt siden Eilert Sundt i 1872 skrev om «bygningsskikken» - har beskjeftiget seg med omgivelsesstudier og hvordan vi bor. Det var historikerne Reiersen og Thue som i jubileumsåret 1996 skrev standardverket
De tusen hjem om Husbanken og Erling Annaniassen Hvor Nr. 13 ikke er om NBBL, men heldigvis kom Tore Brantenbergs to inspirerende bøker om sosial boligbygging i henholdsvis Norge og Europa også ut da.
Boligen som arkitektur får ellers sjelden plass i vår faglitteratur. Ett unntak er Jon Guttus avhandling (Den gode bolig) fra 2002 om fagfolks varierende syn på boligkvalitet, samt oppfølgeren i bokform (Boligvisjoner) om betydningen av forbilder i planlegging og prosjektering.
Boligfaglige framstillinger som tar for seg sammenhengen mellom politikk og boforhold er en mangelvare, og
Gå til medietDe har tatt på seg et meget omfattende arbeide og resultatet er en imponerende bok på over 400 gjennomillustrerte sider. Begge forfatterne er arkitekter med solid erfaring fra praksis, sistnevnte også med en periode som sjefsarkitekt i Husbanken. Det er da også praktikerens ståsted som er utgangspunktet og det som preger framstillingen - ikke bare boligfaglig, men også når det gjelder den historiske og samfunnsmessige sammenhengen.
Boligsektoren spenner vidt, og det er helst andre faggrupper enn arkitekter som - helt siden Eilert Sundt i 1872 skrev om «bygningsskikken» - har beskjeftiget seg med omgivelsesstudier og hvordan vi bor. Det var historikerne Reiersen og Thue som i jubileumsåret 1996 skrev standardverket
De tusen hjem om Husbanken og Erling Annaniassen Hvor Nr. 13 ikke er om NBBL, men heldigvis kom Tore Brantenbergs to inspirerende bøker om sosial boligbygging i henholdsvis Norge og Europa også ut da.
Boligen som arkitektur får ellers sjelden plass i vår faglitteratur. Ett unntak er Jon Guttus avhandling (Den gode bolig) fra 2002 om fagfolks varierende syn på boligkvalitet, samt oppfølgeren i bokform (Boligvisjoner) om betydningen av forbilder i planlegging og prosjektering.
Boligfaglige framstillinger som tar for seg sammenhengen mellom politikk og boforhold er en mangelvare, og
