Din Hørsel
13.10.2017
Tone Nordsletta i Karasjok er Norges eneste samisktalende audiopedagog. Nå har hun så smått startet egen bedrift, og vil bidra til å bygge opp et bedre hørselsmiljø for samer i nord.
Når vi skriver «så smått», innebærer det at Tone Nordsletta fortsatt er ansatt ved PP-tjenesten i Karasjok, hvor hun er født og oppvokst. Hun har startet egen bedrift, og bruker i snitt én dag i uken på sin egen virksomhet.
- Denne virksomheten må jeg bygge opp skritt for skritt. I Karasjok er barn og unge godt ivaretatt gjennom PP-tjenesten og Statped. Derimot skorter det stort på oppfølging av eldre hørselshemmede. Ikke bare her i Karasjok, men i hele Finnmark. På sikt ser jeg for meg å tilby mine tjenester til hørselshemmede samer i alle de tre nordligste fylkene, sier hun.
FLERSPRÅKLIG
Tone Nordsletta er utdannet førskolelærer, med videreutdanningen i spesialpedagogikk i Tromsø og master i audiopedagogikk i Trondheim.
- Bakgrunnen for at jeg har startet som privatpraktiserende audiopedagog, er at tilbudet til eldre hørselshemmede er for dårlig. I Karasjok er tilbudet til barn og unge godt, de fanges opp tidlig. Men de eldre faller veldig ofte utenfor «systemet», og mitt mål er å hjelpe så mange av dem som mulig til å nyttiggjøre seg høreapparatene og eventuelle hørselstekniske hjelpemidler de har fått. Det er viktig å motivere dem til gjøre det beste ut av sin egen hørsel og hjelpemidlene de har til rådighet.
- Jeg er tospråklig, og kan således hjelpe alle som trenger det her i Sapmi. Og jeg er fleksibel, jeg drar gjerne hjem til mennesker der de bor når det passer dem. Finnmark er stort, men jeg stiller opp.
- Et lite skår i gleden er at all audiopedagogisk rehabilitering dekkes av Helfo, med unntak av tinnitusbehandling. Det håper jeg det blir en snarlig endring på, sier hun.
FANGET AV JASTREBOFF
Nordsletta har møtt Pawel Jastreboff to ganger, første gang på HLF og HLF Briskebys erfaringskonferanse i fjor.
Et godt tilbud. Tone Nordsletta vil gjerne gi den samisktalende befolkningen i nord et enda bedre hørselstilbud.
Tidligere i høst deltok hun på et tre dagers kurs med i behandling av tinnitus og hyperacusis.
- Jeg er helt frelst. Hans tilnærming til tinnitus gjennom sin TRT-metode (Tinnitus Retraining Therapy) har jeg veldig sans for. Tinnitus og lydoverfølsomhet er en lidelse som rammer veldig mange mennesker i alle aldre, og Jastreboffs metode er veldig godt egnet til å gi tinmnitusrammede en bedre livskvalitet.
TRT-modellen kan også brukes i behandlingen av hyperacusis (lydoverfølsomhet), misofoni (ubehag ved bestemte lyder) og fonofobi (angst for eller aversjon mot bestemte lyder).
(Du kan lese mer om TRT-metoden på http://digital. findexaforlag.no/i/731973-din-hørsel-utgave-6-2016) -Dette er en del av fagfeltet mitt jeg gjerne vil bidra med overfor den samisktalende befolkningen, sier Nordsletta.
BEDRE SAMARBEID
Samarbeid er et stikkord for å skape et hørselsfaglig miljø. - Jeg har kontakt med audiografen og ønh-legen ved hørselssentralen her i Karasjok (som har kortest ventetid blant alle de offentlige hørselssentralene i Norge, red. anm. ). Stillingsprosenten til kommunens hørselskontakt er altfor liten til at den kan bli effektiv, selv om jeg har noe kontakt med ergoterapeuten som har den jobben. Dessuten ønsker jeg et samarbeid med hørselsmiljøene i de tre nordligste fylkene, det har vi ikke i dag. Vi har både ulike og like problemer og utfordringer, og helt sikkert mye å tilføre hverandre.
- Kontakten med HLFs likepersoner er heller ikke all verden i dag, og de er veldig viktige i arbeidet med å skape et bedre hørselsmiljø for den samisktalende befolkningen.
INFORMASJON OG KUNNSKAP
Nordsletta mener god informasjon og kunnskap om hørsel er avgjørende for et godt hørselsfaglig miljø.
- God informasjon om hva vi som jobber i hørselsomsorgen kan bidra med, er viktig. Ikke bare informasjon til den enkelte, men spredning av kunnskap i skoleverket, i helsevesenet, på arbeidsplasser og ikke minst til nærpersoner er en oppgave vi må ta på største alvor, sier Tone Nordsletta.
PS
Dette er audiopedagogikk: Hørsel, språk og kommunikasjon gir deg innsikt i språk- og hørselshemning i et livsløpsperspektiv, og hvordan en hørselsvanske knyttes til kognisjon, språk og mental helse. Du får utviklet ferdigheter i spesialpedagogisk arbeid, rådgivning, veiledning og behandling, for både personer med hørselstap og deres pårørende, samt for personer med andre hørselstilstander. (Kilde: Fakultet for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo)
EKSPERTENE
Spør
Gå til mediet- Denne virksomheten må jeg bygge opp skritt for skritt. I Karasjok er barn og unge godt ivaretatt gjennom PP-tjenesten og Statped. Derimot skorter det stort på oppfølging av eldre hørselshemmede. Ikke bare her i Karasjok, men i hele Finnmark. På sikt ser jeg for meg å tilby mine tjenester til hørselshemmede samer i alle de tre nordligste fylkene, sier hun.
FLERSPRÅKLIG
Tone Nordsletta er utdannet førskolelærer, med videreutdanningen i spesialpedagogikk i Tromsø og master i audiopedagogikk i Trondheim.
- Bakgrunnen for at jeg har startet som privatpraktiserende audiopedagog, er at tilbudet til eldre hørselshemmede er for dårlig. I Karasjok er tilbudet til barn og unge godt, de fanges opp tidlig. Men de eldre faller veldig ofte utenfor «systemet», og mitt mål er å hjelpe så mange av dem som mulig til å nyttiggjøre seg høreapparatene og eventuelle hørselstekniske hjelpemidler de har fått. Det er viktig å motivere dem til gjøre det beste ut av sin egen hørsel og hjelpemidlene de har til rådighet.
- Jeg er tospråklig, og kan således hjelpe alle som trenger det her i Sapmi. Og jeg er fleksibel, jeg drar gjerne hjem til mennesker der de bor når det passer dem. Finnmark er stort, men jeg stiller opp.
- Et lite skår i gleden er at all audiopedagogisk rehabilitering dekkes av Helfo, med unntak av tinnitusbehandling. Det håper jeg det blir en snarlig endring på, sier hun.
FANGET AV JASTREBOFF
Nordsletta har møtt Pawel Jastreboff to ganger, første gang på HLF og HLF Briskebys erfaringskonferanse i fjor.
Et godt tilbud. Tone Nordsletta vil gjerne gi den samisktalende befolkningen i nord et enda bedre hørselstilbud.
Tidligere i høst deltok hun på et tre dagers kurs med i behandling av tinnitus og hyperacusis.
- Jeg er helt frelst. Hans tilnærming til tinnitus gjennom sin TRT-metode (Tinnitus Retraining Therapy) har jeg veldig sans for. Tinnitus og lydoverfølsomhet er en lidelse som rammer veldig mange mennesker i alle aldre, og Jastreboffs metode er veldig godt egnet til å gi tinmnitusrammede en bedre livskvalitet.
TRT-modellen kan også brukes i behandlingen av hyperacusis (lydoverfølsomhet), misofoni (ubehag ved bestemte lyder) og fonofobi (angst for eller aversjon mot bestemte lyder).
(Du kan lese mer om TRT-metoden på http://digital. findexaforlag.no/i/731973-din-hørsel-utgave-6-2016) -Dette er en del av fagfeltet mitt jeg gjerne vil bidra med overfor den samisktalende befolkningen, sier Nordsletta.
BEDRE SAMARBEID
Samarbeid er et stikkord for å skape et hørselsfaglig miljø. - Jeg har kontakt med audiografen og ønh-legen ved hørselssentralen her i Karasjok (som har kortest ventetid blant alle de offentlige hørselssentralene i Norge, red. anm. ). Stillingsprosenten til kommunens hørselskontakt er altfor liten til at den kan bli effektiv, selv om jeg har noe kontakt med ergoterapeuten som har den jobben. Dessuten ønsker jeg et samarbeid med hørselsmiljøene i de tre nordligste fylkene, det har vi ikke i dag. Vi har både ulike og like problemer og utfordringer, og helt sikkert mye å tilføre hverandre.
- Kontakten med HLFs likepersoner er heller ikke all verden i dag, og de er veldig viktige i arbeidet med å skape et bedre hørselsmiljø for den samisktalende befolkningen.
INFORMASJON OG KUNNSKAP
Nordsletta mener god informasjon og kunnskap om hørsel er avgjørende for et godt hørselsfaglig miljø.
- God informasjon om hva vi som jobber i hørselsomsorgen kan bidra med, er viktig. Ikke bare informasjon til den enkelte, men spredning av kunnskap i skoleverket, i helsevesenet, på arbeidsplasser og ikke minst til nærpersoner er en oppgave vi må ta på største alvor, sier Tone Nordsletta.
PS
Dette er audiopedagogikk: Hørsel, språk og kommunikasjon gir deg innsikt i språk- og hørselshemning i et livsløpsperspektiv, og hvordan en hørselsvanske knyttes til kognisjon, språk og mental helse. Du får utviklet ferdigheter i spesialpedagogisk arbeid, rådgivning, veiledning og behandling, for både personer med hørselstap og deres pårørende, samt for personer med andre hørselstilstander. (Kilde: Fakultet for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo)
EKSPERTENE
Spør
