Helsefagarbeideren
20.09.2019
Søvnforstyrrelser er en side ved MS som er svært utbredt og framstår ifølge forskningen som karakteristisk for sykdommen. Tretthet, dårlig fysisk form og mental utmattelse er symptomer som forsterkes, eller forårsakes av søvnforstyrrelser.
Hos mange MS-pasienter fører fysiske og psykiske forhold til vansker med å få sove, som for eksempel muskelkramper, smerter, hyppig vannlating, grublerier over egen situasjon og depressive tanker. Mange opplever å våkne hyppig i løpet av natten, og mange våkner tidlig om morgenen. Et slikt søvnmønster, med for lite og oppstykket søvn, fører til søvnighet og uopplagthet på dagtid. Søvnforstyrrelser er en belastning for både kropp og hjerne. I den generelle befolkningen er søvnforstyrrelser vanlige. For lite søvn, oppstykket søvn og pustestans som følge av søvnapne, er hovedgrupper av søvnforstyrrelser. Søvnapne, med hyppig nattlig pustestans, er en alvorlig form for søvnforstyrrelse som i høy grad både kan forårsake og forsterke alle disse symptomene.
Forskere er opptatt av hvilken rolle søvnforstyrrelser har på MS-pasientenes symptomer og plager, og hva som skal til for å unngå disse. Så tidlig som i 1986 ble det observert søvnapne og vesentlige søvnproblemer hos et tilfeldig utvalg MS-pasienter. De siste par tiårene har søvnforstyrrelser hos MS-pasienter fått øket oppmerksomhet av forskere - også i Norge.
Søvnapne - nattlig pustestans
Pustestans under søvn er vanlig hos MS-pasienter. Dette til tross for at MS-pasienter i mindre grad har de typiske sårbarhetsfaktorene som
Gå til medietForskere er opptatt av hvilken rolle søvnforstyrrelser har på MS-pasientenes symptomer og plager, og hva som skal til for å unngå disse. Så tidlig som i 1986 ble det observert søvnapne og vesentlige søvnproblemer hos et tilfeldig utvalg MS-pasienter. De siste par tiårene har søvnforstyrrelser hos MS-pasienter fått øket oppmerksomhet av forskere - også i Norge.
Søvnapne - nattlig pustestans
Pustestans under søvn er vanlig hos MS-pasienter. Dette til tross for at MS-pasienter i mindre grad har de typiske sårbarhetsfaktorene som