Fagpressenytt

Det var et stort løft for Sør-Odal da kommunen var blant de første med å få på plass en lærlingeordning. I 2008 skrev avisen Glomdalen at kommunen var «flinkest i klassen». Da var første kull i ferd med å starte læretiden.

Syv læreplasser for helse- og oppvekstfag fra første kull, fem for helsefagarbeidere og to for barne- og ungdomsarbeidere. Det var like mye som resten av sør-fylket til sammen. Samtidig akkurat passe i forhold til behovet for fremtidig arbeidskraft, i følge Statistisk Sentralbyrå.

- Lærlinger i kommunen er en vinnvinn-vinn situasjon, forteller enhetsleder Morten Einarsrud ved Sør-Odal aldersog sykehjem.

- Det er bra for lærlingene, for utdanningen og for kommunen. Vi hadde støtte fra politisk hold på at det skulle satses skikkelig på lærlinger, og vi var veldig motiverte.

Men ordningen kom ikke på plass av seg selv. Det krevde en del planlegging, husker Eva Wessel som er leder for organisasjonsenheten i kommunen. Hun har fulgt arbeidet med helsefaglærlinger i kommunen fra starten for ti år siden og fram til i dag.



Helsefagpionér

Unni Kristine Gulbrandsen var i det første kullet med lærlinger som ble utdannet til helsefagarbeider. Hun fikk seg jobb på sykehjemmet og jobber i dag fulltid.

- Merket du den gangen at utdanningen til helsefagarbeider var helt ny?

- Ja, jeg merket på mange måter at utdanningen var ukjent, og mange lurte på hva forskjellen på helsefagarbeider og hjelpepleier var. Det var nok