Fagpressenytt

I Høyesteretts dom, Rt-2002-1020, som ble avsagt under arbeidet med ny straffelov som kom i 2005, avgjorde Høyesterett at en lærer som drev undervisning i videregående skole, var omfattet av det særskilte vernet for «offentlige tjenestemenn» i daværende straffelovs paragraf 127 og paragraf 326.
I etterkant av arbeidet med straffeloven fra 2005, fikk vi i 2009 nye regler om særskilt vern for enkelte yrkesgrupper. Dette kom etter at det over tid var høstet erfaringer med at det klassiske særskilte vernet på grunn av hvordan begrepet «offentlig tjenestemann» ble definert, ikke traff spesielt godt. Det fantes mange både privat og offentlig ansatte, som faktisk utøvde offentlige tjenesteoppgaver, men som ikke var omfattet av noe særskilt vern, samtidig som mange offentlige tjenestemenn, som ikke egentlig utførte offentlig myndighet i kraft av sin stilling, likevel fremsto vernet. Lovgiverne løste situasjonen ved å snevre inn den krets av personer som var omfattet av den generelle bestemmelsen som ble videreført i den nåværende straffeloven paragraf 155. Samtidig ble det i egen bestemmelse særskilt konkretisert et vern knyttet til enkelte yrkesgrupper som utøvde den typen offentlig virksomhet som ble vurdert å ha behov for et slikt særskilt vern. Derav fikk vi dagens straffelov paragraf 265, som gir særskilt vern mot trusler, og paragraf 286 som gir særskilt vern mot vold.
At undervisningspersonale i grunnskole og videregående skole var omfattet som en av disse yrkesgruppene, har tilsynelatende vært en godt bevart hemmelighet. Det forho