AddToAny

Så store er forskjellene i Norge: De gjennomsyrer hele samfunnet

SØK MENY Søk Så store er forskjellene i Norge: De gjennomsyrer hele samfunnet Vi liker å tro at Norge er et land med små forskjeller. Sannheten er at ulikhetene gjennomsyrer hele samfunnet og følger oss helt til graven.
Mennesker med høy utdanning plukker oftere bær og sopp enn andre. En slik ulikhet kan virke artig og uskyldig. Men det dreier seg også om livskvalitet og helse. Ikke bare for deg, men også for dine barn og barnebarn. Ulikhet går ofte i arv, fordi velferdsstaten svikter. Årsakene er sammensatte og kompliserte. Denne gangen prøver vi ikke å forklare hvorfor det er slik. Vi vil bare vise deg det ulike Norge, på godt og vondt.

Inndelt i klasser

Mange vil være uenige i at Norge er et klassesamfunn. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo har like fullt laget en inndeling som Aftenposten publiserte sammen med artikkelen i mars 2019.

UTDANNING

Alt i livet ditt ser ut til å dreie seg om utdanning hvis du leser statistikkene. Og det hele starter med foreldrene dine og hvor flinke de var på «skolebenken».

Statistikkene viser nemlig at utdanningsnivået til foreldrene dine påvirker om du klarer å fullføre videregående opplæring. Og uten videregående vil du slite i arbeidslivet.

Påvirker karakterer

Men forskjellene starter enda tidligere enn videregående. SSB-tallene viser at foreldre også påvirker barnas karakterer i ungdomsskolen.

Har foreldrene dine bare fullført grunnskolen, er snittkarakteren i matte 2,8. Med foreldre som har fire år eller mer på universitetet, øker karaktersnittet til 4,4.

Høyere lønn

Det stopper ikke der. Karakterene påvirker også lønna. Var karakterene dine mellom 4 og 6 i 10. klasse, tjener du sannsynligvis over 100.000 kroner mer enn de som hadde en grunnskolekarakter på 2 eller lavere, ifølge en studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

PENSJON

Etter et langt arbeidsliv ser mange fram til å bli pensjonister. Hvor god økonomi du da får, avhenger av mange ting: Hvor lenge har du jobbet? Hva tjente du? Arbeidet du heltid eller deltid? Har du en god tjenestepensjonsordning eller har du spart opp penger til alderdommen på andre måter?

Hver enkelt av oss har en oppspart pensjonsformue som forteller mye om hvor god økonomi vi får som pensjonister, hvis vi orker å stå i jobb til 67 år.

Små prosent betyr mye

Undersøkelser viser at de som tjener dårlig i privat sektor, ofte er de som også har dårligst pensjonsordning. Loven om obligatorisk tjenestepensjon krever at alle arbeidsgivere må betale minst 2 prosent av brutto lønn, men de kan betale inn mer. Tjener du 500.000 kroner og arbeidsgiver holder seg til minstesatsen, vil du få en pensjonssaldo på drøye 700.000 kroner. Er du så heldig å få en sats på 7 prosent, øker beløpet til mer enn 2,1 millioner når du er 67 år og begynte i jobb som trettiåring, viser et regneeksempel fra Storebrand.

Fortsetter å jobbe

I dag har vi et pensjonssystem hvor det er økonomisk lønnsomt å jobbe så lenge du orker.

Orker ikke mer

Mange mennesker makter ikke å jobbe fram til pensjonsalderen.

PANDEMIEN

De mest utsatte menneskene i verden rammes alltid hardest av pandemier. Slik er det også denne gangen. Og Norge er ikke noe unntak.

Det er store sosiale forskjeller mellom hvem som blir smittet og ikke. Forskerne er usikre på årsaken. Noe kan forklare

Les mer

Flere saker fra Fagbladet

Kvinners langtidssykemelding koster samfunnet 59 milliarder årlig, ifølge kvinnearbeidshelseutvalget. Saken til Kirsti Bergquist (58) kan ha avklart hvor stort ansvar arbeidsgiver faktisk har for å hjelpe syke tilbake i jobb.
Fagbladet 03.09.2025
Hans store gjennombrudd kom med en slags oppvekst-roman i den fiktive byen Lillevik, der hovedpersonen og vennene hans ble betraktet som utskudd og det som verre var av byens borgerskap og pene ungdom.
Fagbladet 03.09.2025
Ni av ti vil vil ha styrket bemanning i eldreomsorg og helse, mens åtte av ti ønsker det samme for barnehage og SFO. Det viser en ny undersøkelse utført for Fagforbundet.
Fagbladet 03.09.2025
Fagbladet skulle gjøre et rolig intervju med finansminister Jens Stoltenberg før valgkampen tok skikkelig av. Det gikk ikke helt som planlagt.
Fagbladet 03.09.2025
Pasienter risikerer å havne hos behandlere som har gjort så grove feil at de ikke har lov til å kalle seg psykologer.
Fagbladet 03.09.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt