Militsgruppa skal nå være utstyrt med langt mer avanserte våpen enn tidligere. Bilder av soldatene viser nye våpen, uniformer og hjelmer, og ifølge FN opptrer militsgruppa nå mer som «en regulær hær».
Det er andre gang FN-eksperter kommer med en rapport som viser at M23, som Rwanda etablerte for ti år siden, fortsatt er et redskap for regjeringen i Kigali. Det var nyhetsbyrået AFP som først omtalte rapporten, som også Bistandsaktuelt har lest. Dette er hovedfunnene i rapporten, som tar for seg hendelser fra april 2021 til juli 2022:
Rwandiske styrker har deltatt i kamper sammen med M23. Rwanda skal også ha forsynt M23 med våpen og ammunisjon, uniformer og skuddsikre vester.
M23 har rekruttert barnesoldater og begått grove menneskerettighetsbrudd.
Kongolesiske styrker har samarbeidet og gitt våpen til ulike opprørsgrupper i et forsøk på å stanse M23, inkludert den beryktede hutumilitsen FDLR.
Kritikk av Rwanda
FN-ekspertene mener de kan bevise at rwandiske elitesoldater har operert inne i Kongo siden november 2021, noe Rwandas regjering benekter. Rwandas hær skal ha operert sammen med M23 da den tutsi-dominerte opprørsgruppen angrep en kongolesisk militærforlegning i Rumangabo i mai i fjor. De skal også sammen ha angrepet andre opprørsgrupper som gjemmer seg i skogene i grenseområdene mellom DR Kongo og Rwanda. Gruppen anklages også for å ha tvangsrekruttert barnesoldater.
M23 har i lengre tid operert i området rundt og sør for byen Rutshuru, og kontrollerer fortsatt grensebyen Bunagana. I november truet de med å angripe provinshovedstaden Goma, som ligger like ved Rwanda-grensen.
I midten av desember mente FN-styrkene i landet at de hadde bevis for at M23-styrker hadde skutt
