Demens & Alderspsykiatri
05.12.2017
De som lever i et parforhold forsøker å bevare sin kjærlighetsrelasjon selv om en av dem får demens og flytter på sykehjem. Seksuallivet utfordres, men behovet for nærhet består.
Linn Hege Førsund ville med sitt doktorgrads-arbeid Demens i parrelasjoner - Ektefellers perspektiver når partner bor i bo- og omsorgstilbud1 utforske parenes relasjoner når partneren som har demens flytter ut av hjemmet, og inn på et sykehjem. Erfaringene belyses fra den gjen-boendes perspektiv. Forskning har tidligere vist at selv om demens i stor grad innvirker på parforholdet, ønsker mange pårørende til hjemmeboende personer med demens å opprettholde nær kontakt og gjensidighet på tross av sykdom-men.2 Linn Hege Førsund ville med sitt viten-skapelige arbeid studere kjærlighetsrela-sjonens betydning for pårørende når partneren med demens bor på sykehjem.
- Er det mulig å opprettholde nære forhold under slike omstendigheter? Og hvilken be-tydning har de fysiske og psykososiale omgivel-sene for parenes opprettholdelse av sin rela-sjon, undret hun. PLiånrnøHreengdesevfoalkguasv tilnærming har både en per-sonlig og profesjonell årsak. Forskerens farmor og farfar fikk begge demens, farmoren ble først syk. - Jeg ble svært fascinert av parforholdet deres, spesielt etter at farmor flyttet ut. Gamle, skrøpelige farfar spaserte til sykehjemmet for å besøke henne hver eneste dag. Han hadde hjertesykdom, og gikk, nærmest bokstavelig talt, på nitroglyserin. Likevel holdt han visitt-tidene til hennes siste dag. Farfars egen demenssykdom ble vi først klar over etter at hun var gått bort. Mens farmoren fortsatt var syk bestemte Linn Hege seg for å bli sykepleier. Bachelor-oppgaven dreide seg om pårørende. Ferdig ut-dannet fikk hun jobb på Radiumhospitalet, der hun fikk flere erfaringer med godt og syste-matisk pårørendearbeid. Da Linn Hege senere fikk seg jobb i kommunehelsetjenesten obser-verte hun mange av de samme problemstil-lingene, men her var det mye mindre fokus på de pårørendes situasjon: - Det trigget masterstudiet mitt. Med støtte fra et Husbanken-stipend fordypet jeg meg i ektefellers opplevelser når partneren bor i skjermet enhet. Studien viste seg å gi flere spørsmål enn svar, prosjektbeskrivelsen til doktorgradsarbeidet mitt dreide seg derfor om dilemmaer knyttet til parrelasjoner etter at partner flytter til sykehjem. Jeg fant en del studier på hjemmeboende, men ikke blant par der den ene bor på institusjon. Dette ble min vei videre. BLianrneHeeng ebhita rasvo mlivestlølepdedt i sitt arbeid intervjuet 15 ektefeller til personer med de
Gå til mediet- Er det mulig å opprettholde nære forhold under slike omstendigheter? Og hvilken be-tydning har de fysiske og psykososiale omgivel-sene for parenes opprettholdelse av sin rela-sjon, undret hun. PLiånrnøHreengdesevfoalkguasv tilnærming har både en per-sonlig og profesjonell årsak. Forskerens farmor og farfar fikk begge demens, farmoren ble først syk. - Jeg ble svært fascinert av parforholdet deres, spesielt etter at farmor flyttet ut. Gamle, skrøpelige farfar spaserte til sykehjemmet for å besøke henne hver eneste dag. Han hadde hjertesykdom, og gikk, nærmest bokstavelig talt, på nitroglyserin. Likevel holdt han visitt-tidene til hennes siste dag. Farfars egen demenssykdom ble vi først klar over etter at hun var gått bort. Mens farmoren fortsatt var syk bestemte Linn Hege seg for å bli sykepleier. Bachelor-oppgaven dreide seg om pårørende. Ferdig ut-dannet fikk hun jobb på Radiumhospitalet, der hun fikk flere erfaringer med godt og syste-matisk pårørendearbeid. Da Linn Hege senere fikk seg jobb i kommunehelsetjenesten obser-verte hun mange av de samme problemstil-lingene, men her var det mye mindre fokus på de pårørendes situasjon: - Det trigget masterstudiet mitt. Med støtte fra et Husbanken-stipend fordypet jeg meg i ektefellers opplevelser når partneren bor i skjermet enhet. Studien viste seg å gi flere spørsmål enn svar, prosjektbeskrivelsen til doktorgradsarbeidet mitt dreide seg derfor om dilemmaer knyttet til parrelasjoner etter at partner flytter til sykehjem. Jeg fant en del studier på hjemmeboende, men ikke blant par der den ene bor på institusjon. Dette ble min vei videre. BLianrneHeeng ebhita rasvo mlivestlølepdedt i sitt arbeid intervjuet 15 ektefeller til personer med de
