Signy Fardal Foto: Gorm Gaare
PORTRETT: Karrieren til sjefen for Norges største - og en av verdens mest lønnsomme - finansinstitusjoner startet altså tidlig. Allerede som 11-åring var hun ekstrahjelp i farens dameklesbutikk «Rasmussen på Torget» hjemme i Lillestrøm.
- Jeg tenkte jo at jeg skulle ta meg en utdanning på si, for så å ta over butikken. Jeg ville blitt tredje generasjon, min storesøster var ikke interessert. Dette var en liten familiebedrift med 15 ansatte. Omsetningen kom inn hver dag, fysiske penger i kassen skulle telles opp hver kveld, og vi hadde direkte kontakt med kundene. Jeg lærte utrolig mye som jeg har hatt god nytte av senere i livet, forteller hun.
Vi befinner oss på DNBs hovedkontor i Bjørvika samme dag som regjeringen legger fram Statsbudsjettet for 2021. På grunn av korona-tiltakene er det ikke så mange mennesker på kontorene, men de vi observerer, virker alle oppglødde og fornøyde. På vei inn i heisen som skal ta oss opp til konsernsjefens indre gemakker, overhører vi to DNB-medarbeidere som fornøyd konstaterer at budsjettet holder seg noenlunde innenfor handlingsregelen.
FRA FASHION TIL FINANS
Klokka er 10.00, og Kjerstin Elisabeth Rasmussen Braaten har vært på jobb siden 07.45. Hun tar imot oss med et stort smil, kledd i en lekker drakt og en hvit silkebluse. Rundt halsen henger et diskret gullsmykke.
- Uff, jeg er jo så typisk «bank-kledd» i dag, sier hun da fotografen en time senere skal ta bilder.
- Men du jobber jo i bank, repliserer Thomas Midteide med et smil. Han er konserndirektør for Communications i DNB og overværer intervjuet.
- Jeg følte aldri noe press fra foreldrene mine, i ungdommen levde jeg litt etter impulsmetoden.
- Var det din interesse for klær og mote som gjorde at du bestemte deg for å dra til motelandet Frankrike for å studere som 19-åring, uten å kunne ett ord fransk?
- Det å flytte til Frankrike var en impulsiv beslutning, og hadde nok ingenting med interesse for mote å gjøre. Klærne som vi solgte i butikken, kjøpte vi stort sett inn i Tyskland og Danmark, Rasmussen på Torget var mer konfeksjon enn high fashion. Dette var tross alt i Lillestrøm!, sier hun med et smil.
- Grunnen til at jeg dro til Frankrike var noe så banalt som at jeg syntes fransk språk hørtes så fantastisk ut. Det var litt slitsomt i starten, men ble veldig gøy etter hvert. Og så må jeg jo innrømme at jeg lærte mye annet enn fransk det første året. Vi var studenter fra forskjellige kulturer om studerte sammen, og det gikk mye på engelsk i begynnelsen. Det var en morsom tid med en haug av ungdommer som hadde et litt lettere liv, nesten litt sånn som å gå på folkehøyskole - men i utlandet.
- Var det der du raste fra deg? Og ble disiplinert etterpå?
- Ja, jeg raste fra meg. Men om jeg ble disiplinert etterpå? Vel Hun drar på det.
KORONA ENDRET ARBEIDSDAGEN
Hun beskrives som «ryddig og ordentlig». En som er veldig kompetent, og som kan faget sitt godt. Folk som kjenner henne privat, sier at hun er uredd, lys til sinns, hyggelig og inkluderende.
- Jeg tipper at du, i likhet med de fleste andre topplederne i finansbransjen, starter hver morgen med en knallhard treningsøkt? Og at du er på plass på kontoret klokken 07.00, nydusjet og nytrent?
- Nei, jeg trener ikke hver eneste morgen. Men akkurat i dag startet dagen med behov for frisk luft. Jeg sto opp klokken 6 og tok en løpetur. Jeg kom hjem i god tid til å dra barna, som er 11, 13 og 16 år gamle, ut av sengen og spise en brødskive før jeg dro på kontoret, forteller hun.
- Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?
- For meg har en typisk arbeidsdag endret karakter etter at Covid-19 gjorde sitt inntog 12. mars. Dagene er mye mer regelmessige nå enn tidligere. Før nedstengingen i mars skjedde det aldri at jeg startet arbeidsdagen fem dager i uken på kontoret - kanskje maks tre, fordi jeg var mye ute og reiste. De to største forskjellene på før og etter koronaen er hvor jeg fysisk befinner meg, og at jeg bruker mye mer tid på skjerm. Arbeidsdagen er blitt mye mer digital, selv om det også har endret seg gjennom koronatiden. Etter hvert ble det jo åpnet opp for fysiske møter med et fåtall mennesker. Men det er fortsatt hjemmekontor som gjelder.
- Kan du beskrive den første tiden etter 12.mars?
- Jeg hadde vært ute og reist og måtte i karantene de de to første ukene, så jeg fikk litt hetta. Jeg tenkte at verden gikk av skaftet mens jeg skulle sitte på hjemmekontoret i kjelleren min og ratte denne organisasjonen derfra. Det var ekstremt mye som skjedde de to første ukene. Når jeg ser tilbake på det, må jeg si at det er imponerende hvor utrolig raskt vi var oppe og sto digitalt. Mange ganger tok jeg meg i å tenke; WOW, hadde dette skjedd for 10 år siden, ville vi ikke ha klart det så bra. Den erkjennelsen av hvor utrolig raskt vi klarte å komme oss opp å stå, er sterk. Vi maktet å skalere opp tjenestene våre til de kundene som hadde størst trøkk. Jeg opplevde at vi ble enda mer effektive, i alle fall når det gjaldt igangsatte prosjekter.
DE ANSATTE HAR IMPONERT EKSTREMT
- Hvordan syns du at dine ansatte har taklet den nye situasjonen med hjemmekontor og digitale møter?
- Jeg er ekstremt impon
