Utdanning
29.05.2026
På Frydenhaug skole får elevene undervisning av en robot. Men ingenting tyder på at Robbie tar over lærernes jobb med det første. Hva spiser en robot? spør Rasmus.
Han tygger på et blått viskelær og ser ut i lufta mens han venter på svar.
Jeg spiser strøm. Hva liker du å spise? svarer Robbie, som roboten heter.
Jeg liker å spise pølse og pølsebrød til middag, kontrer Rasmus.
I et møterom på Frydenhaug skole i Drammen sitter tre elever i ulik alder rundt et bord. Dette er en spesialskole med rundt 90 elever, der mange av elevene har en autismediagnose.
Pølse er også godt, sier Robbie. I pausene i samtalen hører man klapring på et tastatur. Det er lærer Jarle Hollund som er «hjernen» til den lille roboten i dag.
Samtalen med Robbie er en del av et stør
re prosjekt. ROSA-prosjektet er et femårig forskningsprosjekt der 20 elever med autismespekterforstyrrelse har prøvd ut hvordan roboter kan brukes i undervisning. Prosjektet er nå i en avsluttende fase, og forskerne mener resultatene peker i positiv retning:
For fle tallet av elevene ser vi økt engasjement, økt oppmerksomhet og økt læring av sosiale ferdigheter. Dette er forutsetninger for læring. Så hypotesen er at det gir potensial for økt læring, sier sjefforsker på prosjektet, Kristin Skeide Fuglerud fra Norsk Regnesentral.
Hun påpeker at studien er liten, og at det kreves mer forskning for å si noe sikkert om læringseffekten. Man vet for eksempel ikke om det elevene lærer i klasserommet, blir overført til andre settinger.
Det er ekstremt vanskelig å måle om dette faktisk gir læring, og hva som skjer når roboten tas bort. Vi ser enkelteksempler på at ferdigheter overføres, men vi har ikke klart å samle s
Gå til mediet Jeg spiser strøm. Hva liker du å spise? svarer Robbie, som roboten heter.
Jeg liker å spise pølse og pølsebrød til middag, kontrer Rasmus.
I et møterom på Frydenhaug skole i Drammen sitter tre elever i ulik alder rundt et bord. Dette er en spesialskole med rundt 90 elever, der mange av elevene har en autismediagnose.
Pølse er også godt, sier Robbie. I pausene i samtalen hører man klapring på et tastatur. Det er lærer Jarle Hollund som er «hjernen» til den lille roboten i dag.
Samtalen med Robbie er en del av et stør
re prosjekt. ROSA-prosjektet er et femårig forskningsprosjekt der 20 elever med autismespekterforstyrrelse har prøvd ut hvordan roboter kan brukes i undervisning. Prosjektet er nå i en avsluttende fase, og forskerne mener resultatene peker i positiv retning:
For fle tallet av elevene ser vi økt engasjement, økt oppmerksomhet og økt læring av sosiale ferdigheter. Dette er forutsetninger for læring. Så hypotesen er at det gir potensial for økt læring, sier sjefforsker på prosjektet, Kristin Skeide Fuglerud fra Norsk Regnesentral.
Hun påpeker at studien er liten, og at det kreves mer forskning for å si noe sikkert om læringseffekten. Man vet for eksempel ikke om det elevene lærer i klasserommet, blir overført til andre settinger.
Det er ekstremt vanskelig å måle om dette faktisk gir læring, og hva som skjer når roboten tas bort. Vi ser enkelteksempler på at ferdigheter overføres, men vi har ikke klart å samle s
