Journalist Andrea Gjestvang Fotograf Publisert tirsdag 09. mai 2023 - 08:33 Del på e-post
- Unge er ikke bare Afrikas fremtid, de er Afrikas nåtid, sier sjefen for Den afrikanske utviklingsbanken Akinwumi Adesina til Panorama.
Han omtaler den unge befolkningen som «Afrikas mest verdifulle skatt». Verdens yngste kontinent har nemlig enorme muligheter for å skape økonomisk vekst. Men det forutsetter at unge faktisk får mulighet til å skape den.
Det kan stor statsgjeld være et hinder for, mener banksjefen. Afrikanske land må nemlig ofte nedprioritere goder som utdanning til fordel for å nedbetale lån. På den måten spiser gjelden opp unges muligheter, selv om de ikke har skyld i den.
Kritisk situasjon i 24 land
Flesteparten av lånene land har tatt opp, er gitt av vestlige, private utlånere, men store lån er også gitt av andre stater, med Kina i spissen.
- Afrikanske land har hovedsakelig lånt penger for å bygge infrastruktur, som i utgangspunktet er positivt for landene. Problemet er at landene ikke får til å tilbakebetale gjelden, sier Adesina.
I det sørlige og østlige Afrika har gjelden doblet seg i løpet av ti år, ifølge Verdensbanken. Det har gjort at 24 land i Afrika sør for Sahara i dag enten har betydelig risiko for, ekstremt stor risiko for eller allerede har havnet i en situasjon der de ikke klarer å betjene lånene, ifølge FNs utviklingsprogram.
På vei mot en ny, global gjeldskrise?
Nå advarer eksperter om at flere afrikanske land kan havne i en lignende situasjon som den de opplevde på 80- og 90-tallet.
Gjeldskrisene den gang var, ifølge FN, et resultat av det som skjedde i tiårene før. Vestlige land opplevde nemlig økonomisk utvikling etter andre verdenskrig, samtidig som de ville vinne kampen om innflytelse mot Sovjetunionen, noe som gjorde at Vesten ga store utlån til fattigere land. Da den globale økonomiske situasjonen forverret seg på 70-tallet og de internasjonale rentene økte, var det mange fattige land som ikke lenger klarte å betjene lånene og måtte ta opp nye lån for å nedbetale gammel gjeld. Det skapte alvorlige gjeldskriser i flere deler av verden på den tiden.
Etter massivt press fra sivilsamfunnet kom Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet på banen og fikk i stand avtaler
