Fri tanke
25.01.2022
Dersom verdens atmosfære var et badekar som representerer hvor mye klimagasser vi kan slippe ut for å holde 1,5 gradersmålet, ville 90 prosent av det allerede vært fylt av de rike landenes forbruk og utslipp.
Velkommen til verden opp-ned: Det er 58 år siden Norge ble fri som koloni fra Malawi. Mellom 70 og 80 prosent av den hvite befolkningen lever som fattige småbønder. Det er blitt vanskeligere å livnære seg som bonde på grunn av stadig mer ekstremvær. Mange har flyktet og forsøkt å krysse Middelhavet til det rike sør.
I Malawi har de gjort seg rike på olje og gass. Stadig flere har feriehus i Sør-Afrika i tillegg til hytte ved Malawisjøen. Forbruket er så høyt at dersom alle i verden skulle ligge på samme nivå, ville det krevd 3,6 jordkloder.
Malawi driver bistandsprosjekter i Norge for å bøte på noe av skjevheten. Det en malawisk bistandsarbeider betaler for ei natt på hotell, er det samme som en småbonde tjener i månedslønn. Norge krever at rike land som Malawi må bla opp store summer til klimatilpasningstiltak fordi fattige land ikke er skyld i den globale oppvarmingen.
Der setter vi punktum for tankeeksperimentet. Leder i Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard, tar oss tilbake til verden slik den faktisk er.
- Kort versjon av en lang historie: De fleste av de fattigste landene i sør har bidratt aller minst til klimakrisen, men er de som rammes hardest av den. Klimarettferdighet er at de som har forårsaket krisa - inkludert Norge - må støtte de som nå rammes hardest av den og har minst ressurser til å stå imot klimaendringene.
BEGREP FRA 1970-TALLET
Hva er klima- og miljørettferdighet? Først litt historie: Begrepet miljørettferdighet er et 70-tallsbarn. På slutten av 1970-tallet fant innbyggere i et svart middelklasseområde i Houston, Texas, ut at staten hadde planlagt en søppelplass i nabolaget. Et spørsmål dukket opp: Hvorfor ble det plassert der og ikke i de hvite nabolagene i nærheten?
Sosiologen Robert Ballard avdekket at 14 av 17 søppelfyllinger var plassert i områder med overvekt av svarte innbyggere, til tross for at kun 25 prosent av befolkningen i Houston var svart, ifølge en artikkel fra National Geographic. Artikkelen handler om opprinnelsen til både bevegelsen og forskningen
ANTROPOCEN
Lever vi nå i antropocen? Det er i hvert fall foreslått som navnet på den geologiske epoken vi er inne i. Perioden fra 11700 år før vår tidsregning og frem til i dag, kalles holocen, men nå mener mange vitenskapsfolk og andre at det er grunn til å gi vår tid navn etter oss selv, antropo - mennesket.
Bakgrunnen for dette er at det menneskelig aktivitet, særlig etter den industrielle revolusjon begynte for 200 år siden, har ført til så betydelige endringer av jordas overflate, ja, at vi har satt spor i «det geologiske arkivet».
Vår hurtige forbrenning av fossilt brennstoff - som jordens prosesser har brukt millioner av år på å omdanne og lagre - har bidratt til klimaendringer som ikke vil reverseres i vår tid, selv om vi stanser bruken av olje, kull og gass i morgen. Men våre spor er mer omfattende enn det.
Menneskelig sivilisasjon har bredt seg ut over alle kontinenter, på nesten hver flekk av jordkloden. FNs naturpanel - som er for jordas natur det klimapanelet er for klimaforskningen - anslår at 75 prosent av klodens isfrie landområder er «betydelig omdannet» av menneskelig aktivitet. Det har ikke bare resultert i vakre byggverk og naturskjønne kulturlandskap. Det har ført til voldsomme landskapsendringer også gjennom skogsdrift, gruvedrift, utbygging av infrastruktur, atombombesprengninger og mange andre inngrep. Vi har redusert jordens våtmarker med 85 prosent. Vi fyller havene med betydelige mengder plastsøppel - anslått til 8 millioner tonn hvert år. I 2021 forliste et skip med 11.000 tonn plastpellets, råstoff til plastprodukter, som slapp ut i havet, det var ikke første og sikkert ikke siste gang dette har skjedd. I tillegg har vår aktivitet ført til forsuring av havene og 84 prosent nedgang i dyrebestander i ferskvann. Verdens dyrebestander er gjennomsnittlig redusert med 68 prosent siden 1970. Én million arter (dyr, planter og insekter) står i fare for utryddelse.
Diskusjonen om antropocen skal vedtas som offisielt navn på den geologiske undere
Gå til medietI Malawi har de gjort seg rike på olje og gass. Stadig flere har feriehus i Sør-Afrika i tillegg til hytte ved Malawisjøen. Forbruket er så høyt at dersom alle i verden skulle ligge på samme nivå, ville det krevd 3,6 jordkloder.
Malawi driver bistandsprosjekter i Norge for å bøte på noe av skjevheten. Det en malawisk bistandsarbeider betaler for ei natt på hotell, er det samme som en småbonde tjener i månedslønn. Norge krever at rike land som Malawi må bla opp store summer til klimatilpasningstiltak fordi fattige land ikke er skyld i den globale oppvarmingen.
Der setter vi punktum for tankeeksperimentet. Leder i Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard, tar oss tilbake til verden slik den faktisk er.
- Kort versjon av en lang historie: De fleste av de fattigste landene i sør har bidratt aller minst til klimakrisen, men er de som rammes hardest av den. Klimarettferdighet er at de som har forårsaket krisa - inkludert Norge - må støtte de som nå rammes hardest av den og har minst ressurser til å stå imot klimaendringene.
BEGREP FRA 1970-TALLET
Hva er klima- og miljørettferdighet? Først litt historie: Begrepet miljørettferdighet er et 70-tallsbarn. På slutten av 1970-tallet fant innbyggere i et svart middelklasseområde i Houston, Texas, ut at staten hadde planlagt en søppelplass i nabolaget. Et spørsmål dukket opp: Hvorfor ble det plassert der og ikke i de hvite nabolagene i nærheten?
Sosiologen Robert Ballard avdekket at 14 av 17 søppelfyllinger var plassert i områder med overvekt av svarte innbyggere, til tross for at kun 25 prosent av befolkningen i Houston var svart, ifølge en artikkel fra National Geographic. Artikkelen handler om opprinnelsen til både bevegelsen og forskningen
ANTROPOCEN
Lever vi nå i antropocen? Det er i hvert fall foreslått som navnet på den geologiske epoken vi er inne i. Perioden fra 11700 år før vår tidsregning og frem til i dag, kalles holocen, men nå mener mange vitenskapsfolk og andre at det er grunn til å gi vår tid navn etter oss selv, antropo - mennesket.
Bakgrunnen for dette er at det menneskelig aktivitet, særlig etter den industrielle revolusjon begynte for 200 år siden, har ført til så betydelige endringer av jordas overflate, ja, at vi har satt spor i «det geologiske arkivet».
Vår hurtige forbrenning av fossilt brennstoff - som jordens prosesser har brukt millioner av år på å omdanne og lagre - har bidratt til klimaendringer som ikke vil reverseres i vår tid, selv om vi stanser bruken av olje, kull og gass i morgen. Men våre spor er mer omfattende enn det.
Menneskelig sivilisasjon har bredt seg ut over alle kontinenter, på nesten hver flekk av jordkloden. FNs naturpanel - som er for jordas natur det klimapanelet er for klimaforskningen - anslår at 75 prosent av klodens isfrie landområder er «betydelig omdannet» av menneskelig aktivitet. Det har ikke bare resultert i vakre byggverk og naturskjønne kulturlandskap. Det har ført til voldsomme landskapsendringer også gjennom skogsdrift, gruvedrift, utbygging av infrastruktur, atombombesprengninger og mange andre inngrep. Vi har redusert jordens våtmarker med 85 prosent. Vi fyller havene med betydelige mengder plastsøppel - anslått til 8 millioner tonn hvert år. I 2021 forliste et skip med 11.000 tonn plastpellets, råstoff til plastprodukter, som slapp ut i havet, det var ikke første og sikkert ikke siste gang dette har skjedd. I tillegg har vår aktivitet ført til forsuring av havene og 84 prosent nedgang i dyrebestander i ferskvann. Verdens dyrebestander er gjennomsnittlig redusert med 68 prosent siden 1970. Én million arter (dyr, planter og insekter) står i fare for utryddelse.
Diskusjonen om antropocen skal vedtas som offisielt navn på den geologiske undere
