I Malawi har de gjort seg rike på olje og gass. Stadig flere har feriehus i Sør-Afrika i tillegg til hytte ved Malawisjøen. Forbruket er så høyt at dersom alle i verden skulle ligge på samme nivå, ville det krevd 3,6 jordkloder. Malawi driver bistandsprosjekter i Norge for å bøte på noe av skjevheten. Det en malawisk bistandsarbeider betaler for ei natt på hotell, er det samme som en småbonde tjener i månedslønn. Norge krever at rike land som Malawi må bla opp store summer til klimatilpasningstiltak fordi fattige land ikke er skyld i den globale oppvarmingen.
Der setter vi punktum for tankeeksperimentet. Leder i Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard, tar oss tilbake til verden slik den faktisk er.
- Kort versjon av en lang historie: De fleste av de fattigste landene i sør har bidratt aller minst til klimakrisen, men er de som rammes hardest av den. Klimarettferdighet er at de som har forårsaket krisa - inkludert Norge - må støtte de som nå rammes hardest av den og har minst ressurser til å stå imot klimaendringene.
Begrep fra 1970-tallet
Hva er klima- og miljørettferdighet? Først litt historie: Begrepet miljørettferdighet er et 70-tallsbarn. På slutten av 1970-tallet fant innbyggere i et svart middelklasseområde i Houston, Texas, ut at staten hadde planlagt en søppelplass i nabolaget. Et spørsmål dukket opp: Hvorfor ble det plassert der og ikke i de hvite nabolagene i nærheten?
Sosiologen Robert Ballard avdekket at 14 av 17 søppelfyllinger var plassert i områder med overvekt av svarte innbyggere, til tross for at kun 25 prosent av befolkningen i Houston var svart, ifølge en artikkel fra National Geographic. Artikkelen handler om opprinnelsen til både bevegelsen og forskningen på miljørettferdighet, og Ballard omtales som en slags miljørettferdighetens grunnlegger.
Ettersom klimaendringer fikk mer oppmerksomhet, oppsto også en bevegelse for klimarettferdighet. Den første internasjonale samlingen, Climate Justice Summit, ble arrangert i Haag i Nederland i 2000, parallelt med FNs sjette klimakonferanse, COP6. Klimaendringer er også et spørsmål om rettigheter, ble det argumentert.
Hvor er pengene?
Et kjent stridstema på klimatoppmøtene, sist under COP26 i Glasgow i november 2021, har vært penger til klimatilpasning. På Cop17 i København i 2009 lovet rike land å gi 100 milliarder amerikanske dollar hvert år til klimatilpasningstiltak innen 2020. Det har ikke skjedd. Det ser Utviklingsfondet, som jobber med småbønder i Afrika, Asia og Latin-Amerika som står forsvarsløse i motet med tørke og regn, konsekvensene av.
- Klimaendringene skjer raskere, og skadene er større, enn det forskningen har kunnet forutse. Småbønder er prisgitt naturens sykluser og avhengig av at regnet faller når det skal. I de aller fattigste landene lever 70 til 80 prosent av befolkningen av landbruket. Det er paradoksalt nok de som produserer mat som sulter mest, sier Odegard.
Over halvparten av de 3 millionene barn som dør i året er barn av småbønder. Mens antall som lever i ekstrem fattigdom har falt siden 1990, har det i det siste igjen begynt å øke. Det skjedde før Covid 19 og skyldes klimaendringer og miljøforringelse. Stadig større summer brukes på å reparere etter naturkatastrofer.
