I mange år har han vært en tydelig islamkritisk - og generelt religionskritisk - stemme i norsk offentlighet, både som forsker og filosof, og som generalsekretær i Human-Etisk Forbund (2000-2005).
Samtidig har han vært en prinsippfast forsvarer av religiøses menneskerettigheter.
- Religionskritikk kan være mye forskjellig. Det kan være en filosofisk, teologisk, intellektuell øvelse eller kritikk av praksiser, av handlemåter. Religionskritikk er heller ikke noe som bare kommer fra et eksternt ståsted. Det er mye av det også innenfor trossamfunn. For eksempel den interne kritikken av overgrep i den katolske kirken. I tillegg til den intellektuelle kritikken av det som ses som falskt i religioner, kommer kritikken av religion som institusjon.
Og som Gule påpeker:
- Uavhengig av om institusjonene er små eller store, utøver de makt. De har innflytelse over mennesker. Dette gjør det desto mer berettiget å kritisere overgrep som skjer i religionenes navn.
- I den ikke-troendes kritikk av religiøse praksiser vil det ofte være troen som anklages for å være ansvarlig for overgrep i et trossamfunn. Det kan det være, men det er ikke alltid like lett å påvise sammenhenger mellom teologiske posisjoner og bestemte type praksiser.
- Hvordan skiller man da for eksempel mellom kulturelle og religiøse praksiser?
- Det kan man vanskelig gjøre. Religion er kultur. Det er også uhorvelig mange religiøse praksiser som legitimeres av religion. Spørsmålet er når det eventuelt blir et interessant skille.
KULTUR OG RELIGION
Gule besvarer sitt eget spørsmål ved å peke på kvinnelig omskjæring. Inngrepet utføres av både kristne, muslimer og animister. Praksisen har vært kjent helt tilbake til antikken.
