Journalist Publisert onsdag 30. august 2023 - 11:32 Oppdatert onsdag 30. august 2023 - 11:56 Del på e-post
- Jeg er overrasket og litt bekymret over at ikke flere er kritiske til dette grepet, en dramatisk omlegging av et av de viktigste utenrikspolitiske verktøyene Norge har. Etter mitt syn handler dette om å få regnskapsbøkene her hjemme til å se fine ut, ikke om hvordan mennesker i nød best kan hjelpes, sier jurist og forsker Cecilie Hellestveit.
Forrige uke kom nyheten om at Norad skal overta ansvaret for en betydelig del av bistandsbudsjettet som frem til nå er forvaltet i Utenriksdepartementet (UD). Allerede før sommeren ble det bestemt at direktoratet skulle ta seg av Ukraina-bistanden, og nå har regjeringen besluttet at Norad skal forvalte en enda større del av den multilaterale bistanden - og ikke minst brorparten av den norske nødhjelpsinnsatsen.
Hellestveit mener regjeringens grep vil få dramatiske konsekvenser, og fremholder at minst to spørsmål blir påtrengende etter endringen utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) omtalte som «en skikkelig opprydning» i norsk bistandsforvaltning:
- Hvorfor skjer dette? Og hvorfor skjer det nå? Hellestveit svarer selv:
- Dette handler først og fremst om hensynet til bokholderne, altså behovet for å holde orden i regnskapet her hjemme, øke effektiviteten, unngå mislighold og redusere korrupsjonsrisiko. Dernest handler det om politikerne. Omleggingen vil redusere politisk risiko knyttet til humanitære problemstillinger for Norge, fordi det vil begrense aktivitet som potensielt kan tirre våre allierte. Det ser ikke ut til at endringen kommer av hensyn til menneskene som trenger humanitær hjelp. Færre av de som aller mest trenger hjelp, vil trolig nyte godt av humanitær hjelp fra Norge etter omleggingen.
- Norges varemerke
Hellestveit mener timingen for endringen er påfallende.
- Ikke siden andre verdenskrig har det vært så mye krig og væpnet konflikt i verden. Geopolitiske spenninger øker det humanitære behovet, samtidig som det humanitære handlingsrommet snevres inn. Norges modell for humanitært engasjement - rask, fleksibel og modig - har vært vårt varemerke. Det har fungert godt også under krevende geopolitiske og sikkerhetsmessige forhold. Man skulle tro at det var nettopp nå det er behov for den type humanitært engasjement som Norge har besørget. Men omleggingen bærer ikke preg av et ønske om å bevare dette varemerket. Overføring av porteføljene til Norad signaliserer snarere at dette rommet skal lukkes.
Når Panorama snakker med Hellestveit på telefon, påpeker hun at det er noe mer enn en lommeboka som har gjort Norge til det hun omtaler som en humanitær stormakt.
- Suksessforklaringen er som et kinderegg: penger, politisk agenda og god kontekstforståelse - samlet på ett sted. Og for å lykkes har UD vært veldig hands-on. Norge har ofte vært i posisjon til å være modige fordi vi har hatt en modell som har gjort det forsvarlig, sier Hellestveit.
- Hvorfor det?
- UDs humanitære engasjement har f
