Fagpressenytt

Søsknene Arne (12) og Frida (10) tråkker sirlige mønstre i nysnøen foran busskuret. Gårsdagens kraftige snøfall har lagt et hvitt teppe over åkerlandskapet. Men over natta har det klarnet opp, og fjellene på øya Rolla er igjen synlige. Hvis man legger godviljen til, kan man ane lysene fra Harstad.
- Nei, ikke ut på veien, roper Frida bestemt til den straks ett år gamle gårdskatten Theodor.
Den har fulgt etter dem, men har vett til å trekke seg tilbake før skolebussen svinger inn. De går om bord. Straks forsvinner de røde baklysene.
Hvilken vei denne skolebussen skal gå, er noe av kjernen i skoledebatten som har rast i Tjeldsund kommune i Troms det siste året. I desember 2022 vedtok kommunestyret å legge ned de to minste skolene. Det samme skjer fle e steder i landet. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det er blitt 216 færre skoler på ti år. Det er spesielt små skoler i små kommuner som legges ned.

Foreldre startet skole
I Tjeldsund ville de busse Arne og Frida til den offentlige barne- og ungdomsskolen i Grovfjord, 20 minutter unna. Da tok foreldre og lokale ildsjeler initiativ for å få på plass en privat skole på Sandstrand, knappe fem minutter andre veien.
Men de færreste visste hvilken type skole barna skulle begynne på. Smått om senn begynte de å smake på ordet. Montessori. Hva er det?
Arne sitter på gulvet og lener seg mot veggen på Sandstrand montessoriskole. De er få i dag. Frida og halve mellomtrinnet har dratt til husfli slaget for å tove sitteunderlag. Kontaktlærer Gro Nilssen avslutter den felles morgensamlingen.
Rutinepreget henter elevene oppgaver, loggbøker, sakser, teip og blyanter. Arne og Sander går for matematikk og setter seg ved et ledig bord i hjørnet av det luftige rommet.
- Jeg har begynt på denne oppgaven om brøk tidligere, og nå skal jeg fortsette. Her står det to fjerdedeler, og da kan jeg for eksempel skrive at det er det samme som en halv, forklarer han, litt morgentrøtt, men motivert.

Elevene bestemmer
Glisne hyller skiller mellomtrinnet fra småtrinnet og spisesalen. Innenfor sonen beveger elevene seg slik de vil. De velger selv oppgaver, begynner når de vil, og avslutter når de vil. De sitter eller ligger omtrent hvor de vil. Men det skal selvsagt skje med respekt for andre. Og helst bør de bli ferdig innen uka er omme. Ellers kan det bli lekser. Eller hjemmearbeid, som det kalles her. Der skjuler det seg også en liten bonus, forteller Sander:
- Blir vi ferdige med oppgavene før uka er ferdig, kan vi lese en bok eller tegne. Det er ganske fi t, sier han og legger til: - Det kan bli litt bråk når alle er her, men det går fi t. Hvis jeg blir sliten, kan jeg tegne eller ta fem minutter ute på trappa, sier han.
Undervisningen skjer i mindre grupper og på tvers av trinnene. Montessoripedagogikken legger vekt på at elevene selv skal ville lære, og utvikle seg i eget tempo.
Gro Nilssen, som har jobbet 20 år i den offentlige skolen på Sandstrand, synes mye er uvant. Det tar tid for både elever og lærere å venne seg til den nye pedagogikken.
- De begynner å skjønne at de kan velge hva de vil jobbe med, ikke om de vil jobbe, ler hun.
De har ikke skolebøker, og elevene skal ikke forstyrres så lenge de sitter med oppgavene.