Ansvarlig redaktør Publisert fredag 30. juni 2023 - 08:17 Del på e-post Lesetid: 4 min
I februar publiserte vi et journalistisk graveprosjekt der vi avdekket hvordan kommersielle amerikanske klimakonsulenter fikk tilgang til millioner av bistandskroner de ikke burde ha fått. I hovedrollen, amerikaneren Nigel Purvis som har forbindelser til maktens korridorer i Washington DC. Hundrevis av innsynsdokumenter viser blant annet fakturering for 4800 udokumenterte timer, tilsvarende nærmere tre norske årsverk, opprettelse av stråselskap, heftige timesatser og fakturering av egne selskaper for millioner av kroner.
Climate Adviser-saken, som har noen paralleller til ILPI-saken fra 2016, har flere prinsipielt interessante sider. Bør det for eksempel bli umulig for kommersielle aktører å motta tilskudd som er ment for ideelle organisasjoner? Og hvilke pressmidler har forvaltningen når en såkalt partner nekter å vise kortene og gi innsyn i regnskap?
Prinsippet om nulltoleranse for økonomiske misligheter kan i praksis bety at dersom en bensinkanne i felt ikke kan gjøres rede for, kan Norad fryse støtten og kreve pengene tilbake. Hvert diettdøgn må dokumenteres, uavhengig av kostnadsnivå. Så er det kanskje ikke like lett å kreve den samme transparensen fra en motvillig amerikansk jurist med papirer fra Harvard, som i tillegg svarer med trusler om rettssak når han blir konfrontert med uregelmessigheter.
Climate Adviser-saken berører også spenningen som kan oppstå når departement og direktorat har ulik oppfatning av risikoen knyttet til å samarbeide med en partner. Intensjonen fra Klima- og miljødepartementet var god; amerikanerne skulle på effektivt og innovativt vis bidra til å begrense avskoging i fattige land. Men revisorene i Norad oppdaget etter hvert kritikkverdige forhold og slo alarm. De burde ha blitt lyttet til på et tidligere tidspunkt.
Et kjerneoppdrag for journalister er å gi stemme til sårbare mennesker uten ankeinstans. Den såkalte Plan-saken avdekket hvordan 20 000 fadderbarn ble latt i stikken i et av Sri Lankas fattigste områder da Plan International nærmest over natta avviklet alt hjelpearbeid i 2020. Den offisielle begrunnelsen var at området hadde en «positiv økonomisk utvikling». Sakene våre avdekket at det var helt andre faktorer som lå til grunn. Nå, omtrent tre år etter Plans exit, viser det seg at befolkningen i det samme området er avhengige av tørrmatrasjoner i en prekær humanitær situasjon.
Russlands invasjon av Ukraina har fått store konsekvenser også for norsk og internasjonal bistandspolitikk. Vi har vært i Ukraina og belyst situasjonen for
