Handikapnytt
09.06.2016
Harald Dannevig Riise (31) elsker å overvinne tyngdekraften - og seg selv.
52 kg statsviter fra Bærum. 8 kg rullestol fra Küschall. 10 kg vektvest.
Alt dette løfter Harald Dannevig Riise etter armene. Om igjen og om igjen trekker han seg opp til haken hans befinner seg høyere enn jerngrepet rundt stålstangen, et par meter over bakken.
Etter ti repetisjoner roper han et behersket, men bestemt «JA! », og tre assistenter kommer til og senker ham kontrollert ned på bakken igjen.
- Jeg har alltid likt å løfte min egen kroppsvekt. Det er noe de fleste av oss gjør når vi er små, men som vi glemmer etter hvert som vi blir større, sier Harald mens han puster ut etter løfteserien. Én serie av mange denne formiddagen. Vi er i Bærum idrettspark utenfor Oslo. På en gressplen utenfor en av hallene er det montert en rekke stålstativer i ulik høyde og utforming. De kan kanskje minne om klatrestativene på en lekeplass, men her kan alle, fra de helt topptrente til de totalt utrente, finne utfordringer å bryne seg på.
Prinsippet i treningsformen som kalles Calisthenics, er styrketrening med egen kroppsvekt som motstand. Brukt på riktig måte kan det være mer enn nok, uansett nivå.
Følelse av frihet Harald har parkert Caravellen ved parken, og de tre assistentene Marius Bache Wold, Tomas Pedersen og Ørjan Andby har bistått ham ut av bilen og over i rullestolen. Til tross for vårsola er det et iskaldt drag i lufta. Harald får en dunjakke over seg for å holde varmen mellom løfteseriene.
- Det er noe eget med komme ut og trene i friluft. Det gir en helt annen følelse av frihet og mobilitet, forklarer Harald.
Han får ikke vært her så ofte som han gjerne skulle ønske. Til det er behovet for assistanse under treningen for stort. Vi er midt i april, og dette er årets tredje calisthenics-økt utendørs.
Harald har cerebral parese. Beina fungerer ikke noe særlig, men overkroppen kan han trene. Og den får til gjengjeld kjørt seg. Hardt og mye. Et tosifret antall treningstimer legger han ned hver uke. Han har lenge brukt håndsykkel, både innendørs og ute på landeveien, men utendørs calisthenics er en relativt ny lidenskap for ham.
- Her har jeg holdt rundt et år, men jeg har drevet med omfattende trening i lang tid. Det er viktig for at jeg skal holde meg i mental balanse, forteller h
Gå til medietAlt dette løfter Harald Dannevig Riise etter armene. Om igjen og om igjen trekker han seg opp til haken hans befinner seg høyere enn jerngrepet rundt stålstangen, et par meter over bakken.
Etter ti repetisjoner roper han et behersket, men bestemt «JA! », og tre assistenter kommer til og senker ham kontrollert ned på bakken igjen.
- Jeg har alltid likt å løfte min egen kroppsvekt. Det er noe de fleste av oss gjør når vi er små, men som vi glemmer etter hvert som vi blir større, sier Harald mens han puster ut etter løfteserien. Én serie av mange denne formiddagen. Vi er i Bærum idrettspark utenfor Oslo. På en gressplen utenfor en av hallene er det montert en rekke stålstativer i ulik høyde og utforming. De kan kanskje minne om klatrestativene på en lekeplass, men her kan alle, fra de helt topptrente til de totalt utrente, finne utfordringer å bryne seg på.
Prinsippet i treningsformen som kalles Calisthenics, er styrketrening med egen kroppsvekt som motstand. Brukt på riktig måte kan det være mer enn nok, uansett nivå.
Følelse av frihet Harald har parkert Caravellen ved parken, og de tre assistentene Marius Bache Wold, Tomas Pedersen og Ørjan Andby har bistått ham ut av bilen og over i rullestolen. Til tross for vårsola er det et iskaldt drag i lufta. Harald får en dunjakke over seg for å holde varmen mellom løfteseriene.
- Det er noe eget med komme ut og trene i friluft. Det gir en helt annen følelse av frihet og mobilitet, forklarer Harald.
Han får ikke vært her så ofte som han gjerne skulle ønske. Til det er behovet for assistanse under treningen for stort. Vi er midt i april, og dette er årets tredje calisthenics-økt utendørs.
Harald har cerebral parese. Beina fungerer ikke noe særlig, men overkroppen kan han trene. Og den får til gjengjeld kjørt seg. Hardt og mye. Et tosifret antall treningstimer legger han ned hver uke. Han har lenge brukt håndsykkel, både innendørs og ute på landeveien, men utendørs calisthenics er en relativt ny lidenskap for ham.
- Her har jeg holdt rundt et år, men jeg har drevet med omfattende trening i lang tid. Det er viktig for at jeg skal holde meg i mental balanse, forteller h
