Kommentar Publisert onsdag 26. juli 2023 - 08:52 Oppdatert onsdag 26. juli 2023 - 10:10 Del på e-post
Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.
Afrikanernes begeistring er betraktelig mer dempet siden det siste Russland-Afrika-toppmøtet i 2019 da 43 afrikanske statsledere deltok. Allerede da hadde Russland annektert deler av det østlige Ukraina og Krim-halvøya.
I februar i fjor innledet Russland det store invasjonsforsøket. Og i februar i år var det 30 afrikanske land som fordømte invasjonen av Ukraina i FN, 15 land avstod fra å stemme, mens to (Eritrea og Mali) støttet Russland. Sju land var ikke tilstede under avstemningen.
Krigen i Ukraina har gjort en del afrikanske land mer selvbevisste. Deres stemmer er viktige i FN, og afrikanske råvarer har igjen kommet i fokus.
Mange av lederne som kommer til St. Petersburg har ikke lua i hånden, men klare forventninger og mange spørsmål. De vil bygge ut gass- og oljefelt, ha mer ren energi og mer videreforedling av egne mineraler.
Russland fortalte tirsdag at de ventet at 49 land vil være representert på møtet, men kun 17 afrikanske statsledere. Putins talsmann anklager vestlige land for å forsøke å sabotere toppmøtet.
Forbrytelser og straff
Putin og russiske ledere gjør det ikke lett for afrikanske land som vi stille seg nøytrale eller alliansefrie. Den internasjonale forbryterdomstolen (ICC) har siktet Putin for forbrytelser mot menneskeheten og flere grupper samler stadig mer dokumentasjon om russiske overgrep mot sivile og barn.
Det er derfor ikke lett å late som ingenting, eller bare si at dette er Europas krig, når man tidligere fra afrikansk hold har kritisert ICC for å være for opptatt av overgrep i Afrika.
Det skapte nok også forvirring i mange regjeringskontor i Afrika da Yevgeny Prigozhins Wagner-soldater forsøkte seg på statskupp i slutten av juni.
Putins internasjonale stilling fikk seg en knekk. Og hvordan skal afrikanerne tolke Wagner-lederens utsagn om at leiesoldatgruppen nå skal satse mer på Afrika? Vil medlemslandene i Den afrikanske unionen at stabiliteten i Libya, Sudan, Mali, Burkina Faso og Den sentralafrikanske republikk skal sikres av leiesoldater betalt med tilgang til gullgruver og oljeinntekter? Er Wagner fortsatt Moskvas forlengede arm i Afrika? Støtter Wagner og Russland RSF-militsen i Sudan eller regjeringshæren? Og hva gjør Russland for å få til fred i Sudan?
Det er nok av spørsmål som afrikanske statsledere må kreve å få svar på i St. Petersburg.
Russland: - Vi gir dere korn
At Russland nylig trakk seg fra FNs kornavtale og bombet ukrainske hvetelagre i Odesa er vanskelig å svelge for afrikanske land som har er avhengig av kornimport og ønsker lavere priser på verdens markedet.
- Jeg forsikrer at vårt land er i stand til å erstatte det ukrainske kornet, både som handelsvare og i noen tilfeller som gratisleveranser, sa Putin senest mandag.
Han framholdt i en uttalelse fra Kreml at Russland har skippet nesten ti millioner tonn med korn til Afrika i første halvår i år. Det er uvisst om det er sant.
Parallelt med toppmøtet arrangerer russerne det som kalles Economic and Humanitarian Forum for næringsliv og sivilt samfunn. Der varsler Rosoboronexport, den russiske statens våpenselskap, at de skal ha en stor utstilling og trolig undertegner en rekke nye våpenkontrakter. Men det er ikke alle som er ønsket velkommen. Russland har trukket tilbake presseakkrediteringen til en av Sør-Afrikas fremste og mest kritiske journalister.
Noen observatører tror at toppmøte er vel så viktig for Putins innenriks
