Størst av alle mediekanaler, med god margin, er TV. Byråene brukte 3,5 milliarder kroner på kanalen. Det er en økning på i overkant av 100 millioner fra året før og tilsvarer en vekst på 3,1 prosent. Selv om det er en vekst, er det den laveste blant kanalene som i fjor økte omsetningen.
Sekkeposten internett øker omsetningen i langt høyere tempo. I fjor økte omsetningen med 12,6 prosent sammenlignet med året før. Det tilsvarer en økning på 333 millioner kroner til 2,985 milliarder. Kanalen har flere kategorier. Innen displayannonsering går det motsatt vei. Her forsvant hver femte krone i fjor. Omsetningen i kategorien er kanalens største med 833 millioner kroner, men det er nok bare for en stund. Mobil går tilbake med 16,9 prosent til 268 millioner kroner. I sosiale medie-kanaler er veksten prosentuelt størst med en økning på 71,6 prosent til 471 millioner kroner. Kategorien har gått forbi søk som økte med 20,3 prosent til 470 millioner. Video på nett omsatte for 249 millioner. En økning på 32,2 prosent.
Programmatiske annonser hadde høyest omsetningsvekst i fjor. 694 millioner ble brukt på programmatisk, en økning på 286 millioner kroner fra 2015.
Dermed puster programmatisk dagspressen i nakken. Mediebyråene brukte 730 millioner kroner på annonseplasser i papiravisene i fjor. Det er 22,7 prosent eller 214 millioner kroner mindre enn i 2015. Om fallet fortsetter til tilsvarende tempo i inneværende år vil omsetningen i mediekanalen beløpe seg til like under 570 millioner kroner mot slutten av året.
I ukepressen kjøpes det reklameplasser for 128 millioner kroner. Det er en tilbakegang på 15,5 millioner. Fagpressen står for 29 millioner kroner. Tilbake 12,8 prosent.
