Bedre Skole
01.12.2017
Når arbeidsgiver har ansvar for skolens resultater, så må vel arbeidsgiver kunne bestemme hva som skal skje i klasserommene? Nei, slik er det ikke, hevder advokat Vidar Raugland og rådgiver i Utdanningsforbundet Jens Garbo i en nye bok.
En arbeidsgiver har styringsrett, men ifølge forfatterne av boken Den brysomme profesjonaliteten er denne styringsretten allerede avgrenset av lover, forskrifter, tariffavtaler, læreplaner osv. En arbeidsgiver kan for eksempel ikke bestemme at «i år skal du bare ha to ukers ferie», e.l. Slik sett er styringsretten en restkompetanse, det vil si myndighetsområde som kun omfatter det som ikke er regulert av andre forhold.
Men ifølge de to forfatterne er det ikke bare lov og regelverk som begrenser styringsretten, men også det de kaller det profesjonsskjønnet. Med andre ord, det som ut fra lærers bruk av faglig skjønn betraktes som riktige valg i en pedagogisk setting. Hva som er elevenes eller en elevs beste i en bestemt klasse eller overfor en enkelt elev, kan for eksempel ikke overstyres av en arbeidsgiver. Det kan også gjelde vurder
Gå til medietMen ifølge de to forfatterne er det ikke bare lov og regelverk som begrenser styringsretten, men også det de kaller det profesjonsskjønnet. Med andre ord, det som ut fra lærers bruk av faglig skjønn betraktes som riktige valg i en pedagogisk setting. Hva som er elevenes eller en elevs beste i en bestemt klasse eller overfor en enkelt elev, kan for eksempel ikke overstyres av en arbeidsgiver. Det kan også gjelde vurder
