AddToAny

Profesjonsfellesskap og ledelse

Profesjonsfellesskap og ledelse
Velfungerende profesjonsfellesskap eller profesjonelle læringsfellesskap har den siste tiden blitt fremhevet som sentrale i skolens samlede innsats på å bedre elevenes læring. Slike fellesskap etableres nå både på skole-, kommune- og regionalt nivå. Som ledelsesforskere og undervisere i den nasjonale rektorutdanningen er vi særlig opptatt av hvordan slike profesjonsfellesskap utvikles og ledes.
... Vi vil i denne kronikken argumentere for verdsettingens og anerkjennelsens betydning for utviklingen av profesjonsfellesskapene, og gi noen anbefalinger for hvordan verdsetting kan skje i praksis. Internasjonale forskere fremhever viktigheten av at lærere og ledere i skolen utvikler seg sammen, i gjentakende sykluser av kollektivt endringsarbeid, for å oppnå bedre resultater for sine elever (DuFour & Marzano, 2011). Slike pågående prosesser er relasjonelt fundamentert og basert på tillit, respekt og støtte (Stoll & Louis, 2007). Samtidig argumenteres det for at fellesskap på den enkelte skole ikke er tilstrekkelig for å skape endring og utvikling (Fullan, 2015). Fra norsk skolekontekst fremheves det at skolene inngår som enheter i lokale og regionale systemer, og som ledd i skolehierarkiets «pedagogiske verdikjede» (Paulsen, 2019). Parallelt med skolesektorens formaliserte profesjonsfellesskap i skoler, kommuner og regioner, finner vi også sosiale nettverk som bidrar med kunnskap som legitimerer beslutninger i skoleutvikling (Slettbakk & Engvik, 2020). For å rydde i landskapet av ulike, formelle og uformelle fellesskap som skolene tar del i, kan vi støtte oss til organisasjonsforskning.

TRE ULIKE TILNÆRMINGER
En måte å forstå realisering av profesjonsfellesskap på er gjennom forskning på skoleorganisasjonen der det dokumenteres tre ulike tilnærminger til implementering; hierarki-, profesjonsog nettverksdoktrinen (Røvik, Eilertsen & Furu, 2014).
Hierarkidoktrinen kjennetegnes ved detaljstyring og ved at autoriteten er befestet i toppen av hierarkiet. Profesjonsdoktrinen kjennetegnes ved en involvering av de som har fagkunnskapen og er tettest på kjerneoppdraget, og autoritet er befestet i profesjonen. Nettverksdoktrinen beror på motivasjon, involvering og lojalitet til nettverket og kjennetegnes ved deltakere som er åpen, lærevillig og opptatt av resultater på vegne av nettverket. I nettverksdoktrinen flyter autoritet mellom medlemmene i nettverket. Disse tre doktrinene virker sammen i skolesektoren, og med utgangspunkt i nevnte doktriner kan realiseringen av profesjonsfellesskap forstås både som instrumentell styring og som sosial samhandling.

vERDIGRUNNLAGET
Skoleledere har i sin posisjon en betydelig innflytelse på organisasjonen han/hun leder, og utøver derav innflytelse også på profesjonsfelleskapets verdigrunnlag.
Verdier har vært sentrale verktøy for karismatiske ledere opp g jennom historien (Kirkhaug, 2013). Verdier er viktige i samfunnet og i utdanningen, og i vårt felt, utdanningsfeltet, driver vi ledelse ut fra tydelige og verdibaserte mål, som formålsparagrafen i opplæringsloven er et eksempel på.
Verdier oppleves for tiden som særlig aktuelt siden det vektlegges mer enn tidligere i læreplanens overordnede del, og samtidig er det noe som ledere «alltid» har vært opptatt av. Både filosofer og ledelsesforskere, fra de greske oldtidsfilosofene Homer, Platon og Aristoteles til vår tids Chester Barnard, Philip Selznick, Herbert Si
Gå til mediet

Flere saker fra Skolelederen

Skolelederforbundet er landets eneste fagforening kun for ledere i oppvekstsektoren, og vi tilbyr et bredt spekter av tjenester som bedrer din arbeidshverdag som leder.
Skolelederen 23.03.2022
Hele 93,4 prosent av alle barn i alderen 1-5 år var i barnehage i 2021, ifølge SSB sin statistikk for barnehager.
Skolelederen 23.03.2022
Norge er et likestilt samfunn, men vi har et kjønnsdelt arbeidsliv. Det gjenspeiler seg også i valg av studieretning på videregående skole.
Skolelederen 23.03.2022
Ifølge en pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) skal klimahensyn få større betydning ved tjenestereiser.
Skolelederen 23.03.2022
Å jobbe med arbeidsmiljøet kan være krevende, men Arbeidsmiljøportalen kan gjøre det litt enklere å forbedre arbeidsmiljøet.
Skolelederen 23.03.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt