Publisert onsdag 16. august 2023 - 11:20 Del på e-post
- Jeg er redd for at vi kommer til å stå i dette lenge, og at det kommer til å forbli en uløst konflikt som kommer til å fortsette å definere inndelingen av verden på en måte som har store konsekvenser.
Det sa Henrik Urdal, direktør for fredsforskningsinstituttet Prio, under en panelsamtale på Arendalsuka tirsdag. I samarbeid med Forsvarets Forum arrangerte Panorama nyheter en samtale om hvordan land i det globale sør forholder seg til krigen i Ukraina. Prio-direktøren mener vi allerede ser konsekvensene i land i sør.
- På toppen av de generelle utviklingsproblemene ser vi at det er store utfordringer når det gjelder matsikkerhet, tilgang på kunstgjødsel og korn, samt høye energipriser. I tillegg ser vi at det har vært en økning i antall protester i flere land, så det bidrar potensielt også til å destabilisere regimer, sa Urdal.
Avsto fra å stemme
Én uke etter at Russland hadde gått til angrepskrig på Ukraina, ble den første avstemningen i FNs generalforsamling avholdt. 141 land fordømte Russlands invasjon og krevde tilbaketrekking av russiske styrker, noen få stemte i Russlands favør, mens 32 land avsto fra å stemme. Mange av dem land i det globale sør.
En ny avstemning på ettårsdagen for invasjonen viste et nærmest uforandret bilde.
På spørsmål om hvorfor mange land valgte å sitte på gjerdet, svarte Norad-direktør Bård Vegar Solhjell «at det ikke finnes ett afrikansk svar eller ett afrikansk syn», men at forskjellene tvert imot er store. Han pekte likevel på noen grove trekk.
- Der det i Europa ble opplevd som akutt å ta stilling, kunne mange land i sør velge å ha en litt mer tilbakeholden inngang til konflikten. Jeg tror det ble opplevd som Europas krig. Det mange land gjør, er å følge sine interesser. Og deres viktigste interesse er at de kan ha en god relasjon til både USA, Russland og Kina. De velger å innta en balansert holdning, sa Solhjell.
- De gjør ikke akkurat som USA og Europa vil, men kutter heller ikke båndene. Samtidig legger de seg ikke ut med Kina eller Russland, la han til.
Blant landene som avsto fra å stemme, var også store økonomier som Kina og India. Det er ikke overraskende, ifølge Saira Basit, dekan ved Forsvarets høgskole.
- For Kina har det åpnet en mulighet for stormaktstaktikk hvor de har fått vist hvor de står i det man ser på som en ny og kommende verdensorden, der de har fått muligheten til å plassere seg sterkere inn i stormaktsbildet ved å lene seg mer mot Russland og mindre mot Vesten, sa Basit.
Hun tror l
