Sensorene blir stadig billigere, men alt de gir oss, er et signal. Utfordringa er å bruke signalet til å ta vettuge, agronomiske avgjørelser, sier Audun Korsæth.
Forrige gang jeg møtte Audun Korsæth, var på Bioforsk-konferansen i 2015. Da presenterte han resultatene fra to år med feltforsøk med N-sensor, for å se om den kunne skille ulike stressfaktorer i korn. Forsøket var en del av et prosjekt der forskerne prøvde å øke avlingene og samtidig redusere miljøpåvirkninga, ved å ta i bruk presisjonsteknikker. Siden den gang har Bioforsk blitt til NIBIO, forskeren Korsæth blitt til avdelingsleder Korsæth og en del av Bioforsks avdeling på Apelsvoll blitt til Senter for presisjonsjordbruk. Men målet er det samme; bærekraftig intensivering av jordbruket.
- Skal vi kunne ta høyere avlinger og gjøre det på et miljøvennlig vis, kommer ett av de viktigste verktøyene til å være presisjonsjordbruk. Ved hjelp av presisjonsteknikker kan vi tilpasse mengden innsatsfaktorer etter åkerens varierende behov. Det gir lavere tap til miljøet og høyere avlinger. Det er en vinn-vinn-strategi, mener Korsæth.
Forskningsmiljøet på Apelsvoll har i en årrekke vært ledende på feltforsøk i Norge. I fjor hadde de rundt 2 000 forsøksruter på egne arealer, i tillegg til at de administrerte mange andre forsøk rundt i landet, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving. På Apelsvoll er det 40 ansatte, og halvparten er forskere.
- Det at vi nå har etablert et senter for presisjonslandbruk, har vært viktig for å synliggjøre at presisjonsjordbruk er et satsingsområde. Det gjør det også enklere å forklare hva vi driver med utad og har ført til et tettere samarbeid med våre internasjonale partnere. Tidligere var vi bare tilknyttet på prosjektbasis, men nå kan vi knyttes sammen på et mer overordnet nivå over lengre tid, sier Korsæth.
HVORFOR ER PLANTA STRESSASenteret, som ledes av Korsæth, ble etablert i august i fjor, har åtte ansatte og drives parallelt med øvrig forskning på Apelsvoll. På senteret jobbes det med fire hovedområder: Presisjo
