Fagpressenytt

I år er det 750 år siden Landsloven av 1274 trådte i kraft. Den gjorde Norge til et annet land, skriver professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde i sin nye bok - ved at den representerte et skritt bort fra vikingtiden og inn i et statssamfunn. Boka handler om Magnus Lagabøter, kongen bakom denne loven, en lov som faktisk varte i hele 400 år. Magnus Lagabøter var en konge som slett ikke skulle bli konge, og som klarte noe kun tre andre europeiske monarker hadde klart, nemlig å lage en riksdekkende landslov. Hvordan fikk han med seg alle på det? Og hvorfor mottok han i 1279 en særskilt gunst fra paven som viste at han tilhørte det politiske toppsjiktet i Europa? Hva var det som var så spesielt med kong Magnus?
Det er faktisk ikke skrevet så mye om denne kongen. Kildene er få; kong Magnus er «kanskje den mellomalderkongen vi veit minst om», skriver Sunde, og der det er skrevet noe, er det gjerne negativt. Historikere før Sunde har sett på kong Magnus som veik, alt